Brevvenninnen sendte en mail og spurte om jeg ville finne på noe en dag. «Klart det,» sa jeg, og Brevvenninnen spurte om det var noe jeg ville besøke. «Jeg tror jeg har tatt de fleste obligatoriske tingene nå,» svarte jeg. «Hva foreslår du?» Så i går dro vi sammen til 798 i Chaoyang-distriktet.

798 var et gammelt militært fabrikkområde som ble til et område for moderne kunst etter nedleggelsen. På folkemunne heter området derfor fortsatt bare «798» (七九八, qi-jiu-ba), selv om det fulle navnet er «Dashanzi Art District», evnt. «798 Art Zone». Området er veldig stort – jeg og Brevvenninnen brukte rundt fem timer der (og var godslitne etterpå), og jeg er usikker på om vi fikk sett alt, i og med at oppsettet er litt kaotisk.

798 er et nettverk av gater omkranset av gallerier, butikker og kaféer. Fokuset er fullstendig på moderne kunst, og vi så mye forskjellig i løpet av turen, f.eks. drager i Mao-drakt, et veldig smalt hus man kunne gå inn i, en utstilling i tegneseriestil med tatoveringer som tema, tibetansk religiøs kunst og et togvrak fra Sichuan-jordskjelvet i 2008. De aller fleste galleriene hadde gratis inngang. Brevvenninnen forklarte at det var fordi det var torsdag.

Det var fint å ha med Brevvenninnen som guide. Hun kunne fortelle meg litt om området og hvor mange av installasjonene vi så som var en kommentar til Kulturrevolusjonen (hvilket var en del). Når vi ble slitne, satte vi oss bare ned på en kafé, hvilte beina og fikk oss noe å drikke. I tillegg stakk vi innom de mange småbutikkene, som kunne skilte med bl.a. håndtegnede pandapostkort, plakater, pengepunger med t-bane-kart og et Mao-teservise.

Nok prat, her er noen bilder:

Summerpalasset ligger i den nordvestlige delen av Beijing by, ikke så langt unna der jeg bor. Forrige søndag dro jeg, Xiao Wu og hennes to gjester på tur for å ta en titt.

Først litt informasjon, som vanlig: Sommerpalasset var den keiserlige sommerresidens fram til 1908, da området ble stengt. Området domineres av Kunmingsjøen, en kunstig innsjø, og Høyden for langt liv, en kunstig skogkledd høyde bygd av jorda som ble til overs etter at de hadde gravd ut Kunmingsjøen. Høyden for langt liv har trappebelagte stier oppover til man kommer til de praktfulle templene som ligger i skråningen nedover.

Vi startet med å leie en liten pedalbåt (300 eller 400 yuan i depositum etter hvor mange som er med, og så en avgift for hver time) og padlet rundt Kunmingsjøen. Heldigvis for meg var Xiao Wus gjester to staute politifolk som ville ha litt trening, så i løpet av den timen vi tilbragte på sjøen betjente jeg pedalene i maks ti minutter (det var bra, for det var tungt). Siden dammen ligger midt i Sommerpalass-området fikk vi god utsikt til templene inne på land, og andre severdigheter, som den store marmorbåten som enkekeiserinne Cixi hadde teselskaper i, den høye pagoden på den vestlige bredden, og den store broen med 17 hvelvinger som kreativt nok heter «17-hvelvings-broen».

Etter en liten time til sjøs la vi turen innover mot Høyden for langt liv. Etter litt forvirring over hvor vi egentlig skulle gå fant vi foten av høyden, som var skogkledd og dekket av steinbelagte stier. Siden vi ikke visste hva stedet vi skulle til het, ble strategien bare å gå langs den stien der vi lettest kunne se Kunmingsjøen, og endelig kom vi fram til tempelområdet.

Man kan rett og slett ikke få sett for mange kinesiske templer. De er fargesprakende, detaljerte og spennende, og virker alltid stolte, høyreiste og velplasserte. Buddhisttempelet på toppen av høyden er intet unntak. I tillegg fikk vi fantastisk utsikt over palassområdet og Kunmingsjøen:

Sommerpalasset er et flott sted. Templene og byggverkene gir ikke nødvendigvis samme majestetiske uttrykk som de i Den forbudte by, men Sommerpalasset er langt mer friskt og sjarmerende. Området er veldig stort, og jeg fikk dessverre ikke sett alt i denne omgang, så jeg ser meg nok nødt til å dra tilbake senere.