Årlige arkiver: 2010

Et lite stykke stillhet

I går snublet jeg uforvarende inn i det stilleste hjørnet av Beijing jeg har vært i – midt i sentrumsområdet.

Brevvenninnen og jeg skulle dra sammen et sted i nærheten av skolen hennes for å spise middag (jeg spurte henne sånn ca. hvor vi var, hun sa at hun trodde vi var i Chaoyang-distriktet – alt er i Chaoyang-distriktet og det er ikke tull). Vi skulle spise koreansk, men hver gang Brevvenninnen og jeg skal spise koreansk viser det seg at restauranten vi leter etter er blitt revet ned, så vi måtte finne et annet sted. Vi passerte Trommetårnet, som er et stort tårn som inneholder en stor tromme, og mange små gater på jakt etter en passende restaurant, da Brevvenninnen spurte om jeg ville se en hutong.

En hutong er en trang gate flankert av tradisjonelle, lave bygg som ligger tett i tett. Brevvenninnen fortalte at Beijing pleide å ha masse hutonger før, men at mesteparten er revet ned nå. Vi fant en rimelig moderne hutong, sannsynligvis med både rennende vann og eget toalett, men jeg ble fortalt at det fortsatt er hutonger der folk bruker utedo – man kan kjenne igjen disse hutongene på lukta, sa hun.

Vi entret hutongnettverket gjennom en meget kommersiell handlegate-hutong, og stakk så inn i en sidegate. Jeg kunne knapt tro hvor stille alt plutselig ble. Hutongen vi fant var nesten øde. En gammel dame som bar på tomater. En hund i en døråpning. Ringelyden fra søppelsykkelen som kom bak oss. Mine egne skritt ble øredøvende. Hutongen var ryddig, grå og etter Beijing-standard nesten folketom – og jeg var forelsket.

Vi tuslet videre og kom til utkanten. Der så vi Beijings hutongers endelikt. Siden 1980 har nesten halvparten av de daværende nesten fire tusen hutongene blitt revet ned for å gi plass til høyhus og bilveier. «De som bor i hutongene får penger til å kjøpe leilighet,» sa Brevvenninnen. «Men husprisene har økt så mye at det koster mye mer enn de får, så de har ikke råd til å bo andre steder. De blir hjemløse.»

Jeg vil siden skrive mer om Beijings hutongpolitikk og konsekvensene dette har for beboerne. I mellomtiden: her er noen flere bilder fra hutongene, og Houhai-dammen som er like i nærheten, som vi besøkte etterpå.

Les mer om rivingen av hutonger på TimeOut Beijings sider.

3 svar

Litt pausemusikk

Jeg vil lære å spille erhu, og jeg vil lære å spille denne sangen. Og så vil jeg ha skjorta hans.

Skriv en kommentar

Det er fredag

Og på mandag skal jeg forklare «å flakse» på kinesisk foran resten av kouyu-klassen.

Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal greie det uten miming.

2 svar

Jeg er dårlig til å handle mat

Det skal jeg illustrere ved hjelp av disse bildene, som ble tatt sist fredag.

Dette er matskapet som Xiao Long og Xiao Wu deler på:

Og dette er matskapet mitt:

Ja, det er to bokser med bøttenudler.

Her er kjøleskapet. De to øverste hyllene er Xiao Long og Xiao Wu sine. Den nederste hyllen er min:

Den inneholder en halv flaske cola og en nesten tom boks med peanøttsmør.

Hva kan jeg si? Jeg er ikke så flink til å huske å handle inn mat.

1 svar

Jeg har en pepperonipizza på ryggen

Blant de behandlingsmetodene du vanligvis ikke blir henvist til ved norske legekontorer finner vi den som får en til å se rarest ut av alle kinesiske metoder: kopping. Kopping går rett og slett ut på at en person setter fyr på lufta inni en liten glasskopp og setter den på ryggen din. Det blir vakuum, huden blir sugd opp i koppen, og resultatet er at du har masse store, mørke sopper i glassklokker på ryggen. Det skal være godt for blodsirkulasjonen.

Nå, la det være sagt at jeg liker massasje, og jo hardere, jo bedre. I mangel av bedre ord er jeg en skikkelig massasjemasochist. For meg skal det ikke være noe kosemassasje, her skal det være effektivt. Dette kan ha noe med å gjøre at jeg har en del muskelknuter – jeg fikk tilnavnet Knutedyret på folkehøgskolen, og jeg liker å bli kvitt disse knutene. Så opplevelsen kunne helt sikkert vært mer smertefull for meg. Men:

Det beste med kopping er å fjerne koppene. Når man ligger der føles det som om rygghuden blir forsøkt vrengt, men at man har for lite hud til at det helt funker. Det er ikke noe særlig. Jeg håper virkelig at denne metoden faktisk har gode effekter på ryggen min, sånn at jeg ikke ser slik ut til ingen nytte:

Jo mørkere fargen er, jo verre er det. Det vil si at det er noe seriøst galt med det ene stedet der. Jeg er ganske støl i ryggen nå, og søvnig, som visstnok er en vanlig bivirkning.

Xiao Long lo av meg da jeg kom hjem.

Les mer om kopping på Wikipedia.