Kategoriarkiv: Hverdag i Beijing

Månekake

I kveld er det Midthøstfestival. Overalt denne uka har mennesker hastet forbi meg med røde papirposer i hendene, fylt til randen med månekaker som skal spises med familie og venner denne kvelden. Bakeriene hadde gateutsalg, og selv skolekantina hadde et bord fullt.

Månekaker er kaker fylt med rare ting. Min favoritt er månekake med grønn te-fyll, som visstnok ikke er en tradisjonell blanding. Brevvenninnen gav meg en tradisjonell månekake med andeegg-fyll. Den smakte underlig. Andre jeg har vært borti er kaffe og kokosnøtt.

Brevvenninnen forklarte den kinesiske skikken:

Brevvenninnen: Om kvelden samles familien, man spiser månekaker sammen, og så går man ut og ser på månen.

Xiao Wang: Hva om det er for forurenset til at man kan se månen?

Brevvenninnen: …det var ikke poenget mitt. Men da må man vel se dit man tror månen er.

Jeg satt forøvrig inne og gjorde lekser.

Skriv en kommentar

Jeg er dårlig til å handle mat

Det skal jeg illustrere ved hjelp av disse bildene, som ble tatt sist fredag.

Dette er matskapet som Xiao Long og Xiao Wu deler på:

Og dette er matskapet mitt:

Ja, det er to bokser med bøttenudler.

Her er kjøleskapet. De to øverste hyllene er Xiao Long og Xiao Wu sine. Den nederste hyllen er min:

Den inneholder en halv flaske cola og en nesten tom boks med peanøttsmør.

Hva kan jeg si? Jeg er ikke så flink til å huske å handle inn mat.

1 svar

Jeg har en pepperonipizza på ryggen

Blant de behandlingsmetodene du vanligvis ikke blir henvist til ved norske legekontorer finner vi den som får en til å se rarest ut av alle kinesiske metoder: kopping. Kopping går rett og slett ut på at en person setter fyr på lufta inni en liten glasskopp og setter den på ryggen din. Det blir vakuum, huden blir sugd opp i koppen, og resultatet er at du har masse store, mørke sopper i glassklokker på ryggen. Det skal være godt for blodsirkulasjonen.

Nå, la det være sagt at jeg liker massasje, og jo hardere, jo bedre. I mangel av bedre ord er jeg en skikkelig massasjemasochist. For meg skal det ikke være noe kosemassasje, her skal det være effektivt. Dette kan ha noe med å gjøre at jeg har en del muskelknuter – jeg fikk tilnavnet Knutedyret på folkehøgskolen, og jeg liker å bli kvitt disse knutene. Så opplevelsen kunne helt sikkert vært mer smertefull for meg. Men:

Det beste med kopping er å fjerne koppene. Når man ligger der føles det som om rygghuden blir forsøkt vrengt, men at man har for lite hud til at det helt funker. Det er ikke noe særlig. Jeg håper virkelig at denne metoden faktisk har gode effekter på ryggen min, sånn at jeg ikke ser slik ut til ingen nytte:

Jo mørkere fargen er, jo verre er det. Det vil si at det er noe seriøst galt med det ene stedet der. Jeg er ganske støl i ryggen nå, og søvnig, som visstnok er en vanlig bivirkning.

Xiao Long lo av meg da jeg kom hjem.

Les mer om kopping på Wikipedia.

3 svar

En av de ni millionene

Sjekk ut sykkelen! Den kosta 300 yuan, er ny og shiny og knirker ikke noe særlig. Nå som det lir mot høst og liangkuai-vær (nice and cool, kinesernes favorittvær) fant jeg ut at sykkel er greia. Jeg bor ca. en halvtimes gangavstand fra skolen, så det er ikke så langt, og det hjelper godt at Beijing er det flateste stedet jeg har vært på siden den kroferien i Danmark da jeg var rundt åtte.

Det hjelper også at jeg har sykkelvei som er adskilt fra bilveien hele veien til skolen. I Beijing er det ikke selvsagt å ha respekt for syklister og fotgjengere, det gjelder bare å komme seg fram først. Selvsagt, det hender jo at biler kjører på sykkelveien også, og man må jo gjennom et kryss eller to, men man kommer seg stort sett fram uten større episoder.

Nødvendig tilbehør som fulgte med: klistremerker.

PS: Asså, når man har kjøpt sykkel i Beijing er det nødvendig med Katie Melua-referanse. Jeg mener, hallo liksom.

Skriv en kommentar

Friends og ferie

Jeg var innom Central Perk her om dagen.

Ja, jeg er fortsatt i Beijing. Men vår nettopp begynte sommerferie måtte feires med en tur til en internasjonal bokhandel i sentrum, og så et besøk til kaféen Central Perk i Chaoyang-distriktet.

Ja, sommerferie! Ja, nå. Jeg var ikke den eneste i klassen som syntes at skoleklokkas toner hørtes ekstra liflige ut da det ringte ut etter siste sommerskoletime (hvis høydepunkt var «Mao Zedong, etter skolen, på flyet, spiser barn»). For meg og tre andre ble dermed første punkt på lista å komme seg ut av Wudaokou. For, flaut som det må virke, har jeg ennå knapt kommet meg utenfor bydelen der jeg bor og universitetet ligger for å utforske andre deler av Beijing.

Nede i sentrumsområdet er alt litt større, litt renere og en god del mer turistifisert. Vi passerte svevende tekanner og store byggeplasser som var dekket av bannere med slagord på, av typen «Harmony is crucial to a harmonious society» og andre visdomskorn, på vei mot en internasjonal bokhandel. Den hadde mye interessant, bl.a. Tintin på kinesisk. Dessverre er jeg blitt såpass gnien at 100 kr for en bok virket fullstendig latterlig, så jeg endte opp med å kjøpe en postkortblokk (med kinesiske kalenderpiker mellom 1910 og 1940, så det er ikke så trasig som det høres ut).

Siden la vi i vei mot Chaoyang-distriktet (eller «siviliserte Chaoyang», som de tydeligvis liker å kalle seg), Beijings business-distrikt, på leting etter Central Perk. Det har seg nemlig slik at noen bestemte seg for å lage en replika av Friends-figurenes stamkafé. I Beijing, ja. I artikkelen jeg har linket til står det at kaféens beliggenhet ikke var spesielt praktisk, noe jeg godt kan forstå; vi måtte opp i 6. etasje i et folketomt kontorbygg før vi fant den lille, summende kaféen.

Jeg spiste blåbærmuffin og drakk eplejuice, og vi fikk sitte i den store, guloransje sofaen. Grunnen til at vi ble sittende i mer eller mindre to timer var fordi de hadde plassert oss rett foran et TV-apparat som sendte gamle Friends-episoder, og som alle vet er TV hypnotiserende. Det var veldig deilig å sitte og se på et program der man skjønte alt de sa, og som ikke var en nyhetssending på CCTV News.

Videre i ferien skal jeg besøke steder det er litt pinlig at jeg ennå ikke har besøkt (f.eks. Den himmelske freds plass og Den forbudte by) og få sendt ut de postkortene jeg lovet jeg skulle sende. Dessuten har jeg vært på Silkemarkedet og tatt mål til dress, så jeg må tilbake for prøving. Så er det tilbake til skolen i starten av september!