Årlige arkiver: 2010

Reaksjon

Skulle ønske jeg kunne skrive noe mer spennende enn det jeg kan, men på dette stadiet lurer jeg på om ikke dere der hjemme, som har den nymotens oppfinnelsen Dagsrevyen, egentlig er endt opp med å være bedre informert enn det jeg er.

For dere der hjemme må det høres ut som Kina koker. Sanksjoner mot de norske myndighetene, ambassadøren blir kalt inn på teppet, Liu Xia forsvinner, dukker opp i husarrest, arrestasjoner –

Og hva skjer her oppe i Haidian-distriktet?

Fint lite. Wudaokou er samme livlige, hyggelige internasjonale gryte som før. Livet går sin vante gang. De eneste som har nevnt fredsprisen er mine amerikanske klassekamerater. Lærerne har ikke sagt noe, jeg har ikke spurt. Jeg lurer på hvilket inntrykk de har av det hele.

China Central Television: Ingenting

Skolen er begynt igjen. Prøveuker. Tankene mine går tilbake dit de hører hjemme; oppsummer fire kouyu-leksjoner, hanyuprøve på onsdag, oversett den teksten om han forfatteren fra han vikarlæreren som overvurderer det språklige nivået vårt, diktat på mandag. Dagene tilbringes på kafé der jeg sitter på rumpa og er en nuli de xuesheng. Skrivearmen min hater meg. Hjernen min svømmer.

China Daily: Part of plot to contain China

Jeg har ikke fått truffet min politisk interesserte venn Koreaneren ennå. På den annen side kan jeg ikke være sikker på om hun faktisk vet noe om saken. Læreren til Xiao Wu visste det ikke. De som eventuelt måtte ha fulgt med på saken her får saken vinklet langt mindre positivt enn den vinklingen jeg har fått fra det internasjonale samfunnet, som man kan se når man søker på «Liu Xiaobo» på China Daily.

People’s Daily: Beijing blasts Nobel Peace Prize meddling

He Xing, a lecturer at the University of Shanghai for Science and Technology, told the Global Times that what Liu advocated is something that Chinese people do not care about too much and think it makes no difference whether they have it or not.

«I will ask my students at tomorrow’s lecture to see how many of them know about Liu or know what he has written. I think these foreign panels (that award the Peace Prizes) are too opinionated,» he said.

People’s Daily, 9. oktober 2010

Jeg tror faktisk det oppsummerer inntrykket jeg har fått av det hele her. Myndighetene er ikke spesielt fornøyde, men saken påvirker tydeligvis ikke kineserne utenfor politikken noe særlig. Folk flest vet ikke noe særlig om Liu Xiaobo; de eneste eldre nyhetene jeg finner om ham går kun ut på at han er dømt til fengsel . Og hvis de vet noe om hele saken ser det ikke ut til at de bryr seg nevneverdig. Derfor er det fortsatt ikke noe problematisk å være norsk i Beijing, med mindre du heter Rybak eller er norsk ambassadør.

Kanskje ikke så spennende. Men jeg synes det er spennende nok å sitte her i midten som norsk statsborger i Kina og følge med på hva som skjer. Hvem vet noe, hvem bryr seg, hvem har ikke fått det med seg i det hele tatt? Jeg kan sitte og ta stikkprøver. Hvilke sider er blokkerte? Utover det får jeg ikke gjort noe særlig. Folk som snakker for høyt får politiet innom på kaffe, og jeg har ikke tid til det hvis jeg skal fikse de 30 studiepoengene jeg er her for.

Og så drar jeg ned på kafé, forspiser meg på cashewnøtter og gjør hanyu-leksene mine i stillhet. Sånn går dagene. Det jeg venter på er langtidsvirkningene. Myndighetene er sinte , ja, men når det hele har blåst over – hva skjer videre?

Jeg har lest og sender videre disse sidene (alle er engelskspråklige):

- China Daily (Kinas største engelskspråklige nettavis): «Liu Xiaobo»-søk

- Reporters without Borders’ Kina-side

- People’s Daily: The endless ideological wars against China – se også videre under «Related Reading» på siden

- Seth’s blog: Chinese Text-Message Censorship

- Torbjørn Færøvik: Tøv om Kina (Ok, jeg løy. Jeg gjør alltid et unntak for Torbjørn Færøvik)

- Language Log om Liu Xiaobo og hvordan komme seg rundt språklig sensur

- Danwei: Han Han on Liu Xiaobo and the Nobel Peace Prize (en av Kinas fremste bloggere kommenterer prisen på en heller kreativ måte)

- Daily Telegraphs reporter Peter Forsters artikler om fredsprisen: 1 og 2

- China.org.cn: Om Liu Xiaobos dom, fra februar i år

- Global Times: China has to pursue gradual political reform – se også videre under Related Reading

- Huffington Posts søkeside på Liu Xiaobo

- Amnesty Internationals Kina-side

So sexy it hurts

I dag er jeg sår. Hvorfor, spør du? Det er fordi jeg har vært på massasje igjen, og denne gangen fikk jeg denne beskjeden:

Massør: Ayaya! Dette ser dårlig ut. Du trenger både kopping og skraping!

Xiao Wang: …ok?…

Kopping er én ting. Det har jeg allerede prøvd. Skraping… hadde jeg ikke prøvd før. Men massøren var så bastant på at det var nøyaktig det mine stakkars muskler trengte at jeg til slutt resignert tenkte: «Jaja, da får jeg ihvertfall noen groteske merker å sjokkere folk med i klassen senere.»

Skraping, folkens, er nok en tradisjonell vidundermetode som skal fikse opp min stive nakke ved å blant annet forbedre blodsirkulasjonen og fjerne giftstoffer. Ved hjelp av en butt skrape gned han hardt på ryggen og brystet mitt til jeg fikk imponerende blodutredelser.

Og det var vondt. Au. Særlig på brystet. Og det etterlater ikke spesielt diskré merker:

Nei, det er ikke meg som har en sært definert kløft. Det er heller en del av den mest besynderlige samlingen av blåmerker jeg har pådratt meg noensinne.

Synes du det så vondt ut? Her har du ryggen min, som også ble koppet!

Men slapp av, folkens, det er verre enn det ser ut på bildet. Grunnen til at merkene ikke står ut, som forrige gang, er at det var i går jeg tok kopping og skraping, så de har roet seg ned. Og blitt nesten svarte.

Wikipedia kan heldigvis berolige meg: «Gua Sha is not known to be harmful.». Samme Wikipedia-artikkel har også en egen seksjon som heter «Cross-cultural confusion with physical abuse».

Det Guasha.com sier om om at «The patient experiences immediate relief from pain, stiffness, fever, chill, cough, nausea, and so on»? Løgn, løgn, løgn! Jeg er stiv som fy og har svære blodutredelser på ryggen i tillegg! Håper dette har en effekt som kommer litt senere, eller så var dette 30 bortkastede kroner.

Takk til Xiao Long som greide å la være å stå og gape over min fantastiske rygg lenge nok til å hjelpe meg med å ta disse bildene.

Side 4 av 11« Første...345...10...Siste »