Gutter som forsøker å sjekke meg opp viser seg ofte å ikke være spesielt sosialt kapable, har jeg oppdaget. Dette er historien om hvordan jeg plutselig fikk meg en creepy potensiell kjæreste fra Hangzhou.

I lunsjpausen i går hadde jeg satt meg ned i det klasserommet jeg skulle ha kouyu for å forberede meg til timen. Etter en stund ble jeg prikket på skulderen. Den kinesiske gutten bak meg forsøkte å få min oppmerksomhet med et stykke papir.

你好！我可以认识你妈？

sa lappen. Jeg skjønte hva som stod der, men selv etter fire måneder i Kina er jeg fortsatt ikke blitt helt vant til… den heller direkte metoden en del folk bruker her. Jeg så spørrende på ham. Han skrev igjen.

May I be your friend

«Å,» tenkte jeg. «Skal du ha språkkamerat, du?» Sist gang noen ville ha språkkamerat ble jeg og Xiao Wu forfulgt i ti minutter helt fram til t-banen, så dette var hakket mindre ekstremt. Han begynte å spørre meg ut, via denne lappen – hva jeg het, hvor jeg var fra, hvor gammel jeg var. Jeg fortalte ham det. Han lyste opp.

me too

you looks beautiful

I det øyeblikket oppdager jeg at han har en sånn stygg bart som noen kinesere bestemmer seg for å anlegge, selv om de aldri ser ut til å være disponerte til å få til en noenlunde ålreit bart. Hvis du har sett det, vet du hva jeg prater om.

Men, jo. Jeg vifter det bort. Noen kinesere er uvant direkte på akkurat det, og jeg liker å benekte ting.

Så vil han møte meg senere. Jeg sier at jeg dessverre ikke har tid, jeg får venner på besøk.

Det er trist, synes han, for han drar hjem til Hangzhou snart. Han er bare på kortidsprogram her, nemlig. Så vil han ta bilde med meg. Fordi jeg er så beautiful.

Gutten, som bare blir mer og mer underlig for hvert sekund som går, forteller mer om seg selv, fortsatt via denne papirlappen. Han har vært i Norge, sier han. Og Sverige også. Han lekte en gang med tanken på å flytte til Sverige. Men han ga det opp, forteller han. «I love my motherland.»

Så, jo. Han skulle tilbake til Hangzhou. Men jeg måtte bare komme og besøke ham! Han bodde ved siden av en innsjø! Så lagde han et kart til meg, sånn at jeg skulle kunne finne ham.

Nei, seriøst. Det så akkurat sånn ut.

Jeg nikket høflig. Det var fint, nå visste jeg hvor jeg skulle lete. Han nikket ivrig. Men nå skulle han la meg være i fred med mitt, sa han generøst. Jeg svarte at det var hyggelig å møte ham. Han nølte et øyeblikk, og skriblet ned

Suddenly I get a strong feeling to kiss you. Haha

Øøøh.

Det var visst ikke språkpartner han var ute etter, nei.

«Ha… ha?» svarer jeg, og snur meg. Samtalen var over.

Så er det kouyu. Læreren forklarer oss hva vi skal svare hvis en av motsatt kjønn inviterer oss til å bli med dem på fotballkamp eller kino eller liknende. «Yi yan wei ding», «Det er en avtale». Hvis du bare svarer «Ja, det kan vi», så er det automatisk en date, og da er dere kjærester, sier han. Enkelt og greit, tydeligvis.

Jeg tenkte meg om. Denne fyren hadde spurt meg om han kunne få mailadressen min før han ble creepy. Jeg ga den til ham, siden mail er lett å blokkere.

«Betyr det at jeg i praksis ble sammen med han fyren med den snodige barten?» spør jeg Vestlandet, som sitter ved siden meg. «Klart det,» svarer hun.

Jeg skjønner ikke spillereglene til sosialt snodige kinesere.

Dammit.

I dag er jeg sår. Hvorfor, spør du? Det er fordi jeg har vært på massasje igjen, og denne gangen fikk jeg denne beskjeden:

Massør: Ayaya! Dette ser dårlig ut. Du trenger både kopping og skraping!

Xiao Wang: …ok?…

Kopping er én ting. Det har jeg allerede prøvd. Skraping… hadde jeg ikke prøvd før. Men massøren var så bastant på at det var nøyaktig det mine stakkars muskler trengte at jeg til slutt resignert tenkte: «Jaja, da får jeg ihvertfall noen groteske merker å sjokkere folk med i klassen senere.»

Skraping, folkens, er nok en tradisjonell vidundermetode som skal fikse opp min stive nakke ved å blant annet forbedre blodsirkulasjonen og fjerne giftstoffer. Ved hjelp av en butt skrape gned han hardt på ryggen og brystet mitt til jeg fikk imponerende blodutredelser.

Og det var vondt. Au. Særlig på brystet. Og det etterlater ikke spesielt diskré merker:

Nei, det er ikke meg som har en sært definert kløft. Det er heller en del av den mest besynderlige samlingen av blåmerker jeg har pådratt meg noensinne.

Synes du det så vondt ut? Her har du ryggen min, som også ble koppet!

Men slapp av, folkens, det er verre enn det ser ut på bildet. Grunnen til at merkene ikke står ut, som forrige gang, er at det var i går jeg tok kopping og skraping, så de har roet seg ned. Og blitt nesten svarte.

Wikipedia kan heldigvis berolige meg: «Gua Sha is not known to be harmful.». Samme Wikipedia-artikkel har også en egen seksjon som heter «Cross-cultural confusion with physical abuse».

Det Guasha.com sier om om at «The patient experiences immediate relief from pain, stiffness, fever, chill, cough, nausea, and so on»? Løgn, løgn, løgn! Jeg er stiv som fy og har svære blodutredelser på ryggen i tillegg! Håper dette har en effekt som kommer litt senere, eller så var dette 30 bortkastede kroner.

Takk til Xiao Long som greide å la være å stå og gape over min fantastiske rygg lenge nok til å hjelpe meg med å ta disse bildene.

Blant de behandlingsmetodene du vanligvis ikke blir henvist til ved norske legekontorer finner vi den som får en til å se rarest ut av alle kinesiske metoder: kopping. Kopping går rett og slett ut på at en person setter fyr på lufta inni en liten glasskopp og setter den på ryggen din. Det blir vakuum, huden blir sugd opp i koppen, og resultatet er at du har masse store, mørke sopper i glassklokker på ryggen. Det skal være godt for blodsirkulasjonen.

Nå, la det være sagt at jeg liker massasje, og jo hardere, jo bedre. I mangel av bedre ord er jeg en skikkelig massasjemasochist. For meg skal det ikke være noe kosemassasje, her skal det være effektivt. Dette kan ha noe med å gjøre at jeg har en del muskelknuter – jeg fikk tilnavnet Knutedyret på folkehøgskolen, og jeg liker å bli kvitt disse knutene. Så opplevelsen kunne helt sikkert vært mer smertefull for meg. Men:

Det beste med kopping er å fjerne koppene. Når man ligger der føles det som om rygghuden blir forsøkt vrengt, men at man har for lite hud til at det helt funker. Det er ikke noe særlig. Jeg håper virkelig at denne metoden faktisk har gode effekter på ryggen min, sånn at jeg ikke ser slik ut til ingen nytte:

Jo mørkere fargen er, jo verre er det. Det vil si at det er noe seriøst galt med det ene stedet der. Jeg er ganske støl i ryggen nå, og søvnig, som visstnok er en vanlig bivirkning.

Xiao Long lo av meg da jeg kom hjem.

Les mer om kopping på Wikipedia.