Og på mandag skal jeg forklare «å flakse» på kinesisk foran resten av kouyu-klassen.
Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal greie det uten miming.
Det er fredag
2 svar
Forfatterarkiv: Xiao Wang
Jeg er dårlig til å handle mat
Det skal jeg illustrere ved hjelp av disse bildene, som ble tatt sist fredag.
Dette er matskapet som Xiao Long og Xiao Wu deler på:
Og dette er matskapet mitt:
Ja, det er to bokser med bøttenudler.
Her er kjøleskapet. De to øverste hyllene er Xiao Long og Xiao Wu sine. Den nederste hyllen er min:
Den inneholder en halv flaske cola og en nesten tom boks med peanøttsmør.
Hva kan jeg si? Jeg er ikke så flink til å huske å handle inn mat.
Jeg har en pepperonipizza på ryggen
Blant de behandlingsmetodene du vanligvis ikke blir henvist til ved norske legekontorer finner vi den som får en til å se rarest ut av alle kinesiske metoder: kopping. Kopping går rett og slett ut på at en person setter fyr på lufta inni en liten glasskopp og setter den på ryggen din. Det blir vakuum, huden blir sugd opp i koppen, og resultatet er at du har masse store, mørke sopper i glassklokker på ryggen. Det skal være godt for blodsirkulasjonen.
Nå, la det være sagt at jeg liker massasje, og jo hardere, jo bedre. I mangel av bedre ord er jeg en skikkelig massasjemasochist. For meg skal det ikke være noe kosemassasje, her skal det være effektivt. Dette kan ha noe med å gjøre at jeg har en del muskelknuter – jeg fikk tilnavnet Knutedyret på folkehøgskolen, og jeg liker å bli kvitt disse knutene. Så opplevelsen kunne helt sikkert vært mer smertefull for meg. Men:
Det beste med kopping er å fjerne koppene. Når man ligger der føles det som om rygghuden blir forsøkt vrengt, men at man har for lite hud til at det helt funker. Det er ikke noe særlig. Jeg håper virkelig at denne metoden faktisk har gode effekter på ryggen min, sånn at jeg ikke ser slik ut til ingen nytte:
Jo mørkere fargen er, jo verre er det. Det vil si at det er noe seriøst galt med det ene stedet der. Jeg er ganske støl i ryggen nå, og søvnig, som visstnok er en vanlig bivirkning.
Xiao Long lo av meg da jeg kom hjem.
Les mer om kopping på Wikipedia.
Xuexi xuexi
Da var det på’n igjen! Første skoleuke er allerede forbi, og den gikk som en vind. Mandag var det plasseringsprøve. Jeg endte opp på Intermediate-nivå, Intermediate 1 i hanyu (skriftlig) og Intermediate 2 i kouyu. Hanyu har fire nivåer som igjen er delt opp i to eller tre nivåer: Elementary 1 og 2, Pre-Intermediate 1 og 2, Intermediate 1 og 2 og Advanced 1-3. Det laveste tallet er enklest. Kouyu er delt opp i Elementary 1-3, Intermediate 1-3 og Advanced 1-3. Med andre ord havnet jeg ca. midt på treet i begge fagene etter ett år med studier, noe jeg er veldig fornøyd med!
Sånn ser sannsynligvis resten av året ut:
| Tid/dag | Mandag | Tirsdag | Onsdag | Torsdag | Fredag |
| 08.00 – 09.50 | Hanyu | Kouyu | |||
| 10.10 – 12.00 | Kouyu | Hanyu | |||
| 13.00 – 14.50 | Yuedu | Hanyu | Kouyu | Yuedu | |
| 15.10 – 17.00 | Hanyu | Yuedu |
Hanyu: Skriftlig
Kouyu: Muntlig
Yuedu: Lesing (som jeg er litt irritert på, for uten yuedu hadde timeplanen min vært en perfekt bue)
I går var vår første ordentlige skoledag. Vi er spredt utover etter beste evne for å få så mange nasjonaliteter sammen som mulig. De det er flest av på vårt nivå er japanere, koreanere, amerikanere og tydeligvis oss nordmenn. Så har jeg møtt på bl.a. en egypter, en mexikaner og en thai, og andre europeere som en tysker, en hollender, en brite, en kroater og en finno-brasilianer.
Vi fikk oversikt over alle store prøver og innleveringer. Det blir noe i oktober, noe i november og så er det tydeligvis siste prøver i starten av januar for alle unntatt oss nuoweiren, som blir sendt hjem for å feire jul isteden.
Nå skal jeg snart ut og spise pizza med min nye kouyu-klasse!
Da vet dere det.
En av de ni millionene
Sjekk ut sykkelen! Den kosta 300 yuan, er ny og shiny og knirker ikke noe særlig. Nå som det lir mot høst og liangkuai-vær (nice and cool, kinesernes favorittvær) fant jeg ut at sykkel er greia. Jeg bor ca. en halvtimes gangavstand fra skolen, så det er ikke så langt, og det hjelper godt at Beijing er det flateste stedet jeg har vært på siden den kroferien i Danmark da jeg var rundt åtte.
Det hjelper også at jeg har sykkelvei som er adskilt fra bilveien hele veien til skolen. I Beijing er det ikke selvsagt å ha respekt for syklister og fotgjengere, det gjelder bare å komme seg fram først. Selvsagt, det hender jo at biler kjører på sykkelveien også, og man må jo gjennom et kryss eller to, men man kommer seg stort sett fram uten større episoder.
Nødvendig tilbehør som fulgte med: klistremerker.
PS: Asså, når man har kjøpt sykkel i Beijing er det nødvendig med Katie Melua-referanse. Jeg mener, hallo liksom.