24. november. Xiao Wu har vært et eller annet sted og funnet en eller annen form for østasiatisk grønnsakstaco. Xiao Long har popcorn.
«Oi, dere så ut til å ha det kjempekoselig, altså!»
For å gjøre det til en mer middagsaktig opplevelse dekket Xiao Long opp med tallerken og bestikk.
Det funket visst overraskende bra.
Jeg spiste ikke, for UiO hadde lagt ut timeplanene for neste semester på nett og jeg var opptatt med å gå totalt berserk blant alle mulighetene.
Ettermiddagstimene de neste tre dagene er kansellerte pga. en talekonkurranse mellom de internasjonale studentene. Det er kun obligatorisk oppmøte for meg i morgen når mitt nivå har konkurranse, men jeg vurderte å dra i dag for å se på Elementary level-studentenes taler.
Ett blikk ut av vinduet i dag morges fikk meg på andre tanker.
Æsj. Jeg torde ikke en gang åpne vinduene for å få et bedre bilde (men det gjør ikke noe, for vinduene våre er gullende rene, i går morges hang det plutselig en fyr utenfor og vasket, heldigvis var alle relativt påkledde).
Et av problemene med å bo i 18. etasje er at man får et så mye bedre overblikk over luftsituasjonen her i Beijing.
12-01-2010; 12:00; PM2.5; 264.0; 314; Hazardous // Ozone; -0.1; 0; No Reading
BeijingAirs målinger på Twitter
Jeg går ikke ut dit nå. Gud vet hvor mange måneder av livet mitt jeg hadde mistet av det.
En annen ting jeg glemte å nevne: da vi fikk et par gode venner fra Norge på besøk, så jeg og Xiao Long vårt snitt til å stikke ned på markedet i Wangfujing street og spise skorpion. Det var suspekt, særlig da selgeren begynte å vifte levende skorpioner etter oss. Når det er sagt:
*krønsj*
Omnomnom. Det var veldig små skorpioner, da. Vi hadde sjansen til å spise både stor skorpion, slangeskinn og kjempeedderkopp, men alle følte at de hadde gjort unna sin rar mat-plikt for dagen og gikk for kandisert frukt i stedet.
Bilde tatt av roomie Xiao Long. Flere rariteter fra turen vår kan sees hos henne.
Nevnte jeg forresten at jeg hadde bursdag på tirsdag? Jeg ble vekket av Xiao Long med bursdagskake og te, og fikk mer te i presang, jasminte, hvit te og til og med litt pu’er-te, kinesisk årgangste! Oppå alt dette fikk jeg en tesil, så da slipper jeg å tenke på det. Nå ser kjøleskapshyllen min mindre tom ut, skjønt enda mindre sunn ut enn før:
Sjokolade, vann, to flasker druejuice 7-11 absolutt skulle prakke på meg og den gigantiske kaka. Jeg og Xiao Long spiste et stykke hver den morgenen, og så spiste jeg tre stykker til frokost onsdag morges og drev Xiao Long til vanvidd en stund*.
Fra Xiao Wu, via Xiao Long siden Xiao Wu bodde på hotell med besøket sitt, fikk jeg masse kontormateriell – folk vet tydeligvis hva jeg liker! I tillegg til en banankortholder fikk jeg en skrivebok med et viktig filosofisk budskap til meg:
Jeg har aldri egentlig tenkt på bomullsballer som spesielt viktige for noe som helst, men nå vet jeg bedre.
Så dro jeg på skolen, fikk noe bakverk med sjokoladesmilefjes av amerikaneren som sitter ved siden av meg, og så fikk jeg spandert sushi av moren til Xiao Long som er på besøk. Dette var matmessig en svært innbringende dag.
*men det har hun bare godt av, slik hun går i taket etter én bit sjokolade. Jeg har fortsatt ikke fått hevnet meg på vedkommende som ga henne en hel sjokoladeplate og overlot henne til meg.
De brave medlemmene av kouyu-klassen og såpeserie-klassen presset seg inn i brødbilen og dro avsted. På et punkt gikk vi av og så litt på nordkinesisk høstlandskap. Det var brunt.
Vi stanset et stykke unna Muren, der bilveien stanset, og gikk av i en liten fjellandsby, der vi ble tatt godt i mot.
