Det er sånt som skjer når man får et akutt tilfelle av hverdag og skrivetørke; først et par måneder uten livstegn, og så en obligatorisk unnskyldningspost med oppdateringer om hva en har gjort siden sist. Som strengt tatt ikke burde være nødvendig, da jeg siden sist egentlig har gjort ganske mye rart – jeg har vært en tur til Shanghai og feiret nyttårsaften på fortauet utenfor en trist utlendingsbar, jeg har tilbragt en uke som spontanoversetter på et taiwanesisk sykehus etter at moren min ble innlagt og akuttoperert, jeg har fått en ny romkamerat som bor på sofaen her etter flukten fra et kinesisk ansettelsesbyrå, og jeg har gått gjennom to nye semestere på Mandarin Training Center der jeg nå går i en klasse som ikke er helt på talefot etter den store mozarellakontroversen i forrige uke. Jeg har også drukket en del te.

Og alt dette skal jeg gjøre et forsøk på å få skrevet om før jeg drar hjem. Ihvertfall det der med teen.