Her er dag tre og fire av klasseturen til Shandong-provinsen. Dag en og to finner du her.

Dag tre

Dag tre var om mulig enda varmere enn dag to. Det kan ha hatt noe med det faktum at vi ikke var på en fjelltopp å gjøre. Denne dagen startet med at vi etter en veldig lite vestlig frokost i «western style»-restauranten tok bussen til Qufu, Konfucius’ hjemsted. Vår guide, herr Bruce (antakelig ikke Lee), sa at han kunne vite at vi hadde kinesiskkunnskaper fordi vi visste hvordan vi skulle uttale Qufu – Tsjufu, ikke Kufu.

Så. Vi startet med Konfucius-tempelet (Kong Miao) som ble påbegynt for over to tusen år siden. Det har vært så viktig at tolv keisere personlig har besøkt det, og hundre andre sendt utsendinger på besøk. Det ble, som ca. alt annet pent i Kina, kraftig skadet under Kulturrevolusjonen, men har gjennomgått kraftige restaurasjoner i etterkant, og er nå et kjent turistmål. Tempelet inneholdt mye spennende i tillegg til de vakre byggene, som Konfucius’ stamtavle over 42 generasjoner, en dyp brønn, hule steiner som lagde syngende lyder når man slo på dem, et dragetre og et vakkert alter der de brant røkelse. Jeg nevnte at jeg fikk lyst på grillpølser og ødela dessverre i samme slengen Xiao Longs religiøse øyeblikk. Men når feel-like-temperaturen er 50 grader pluss gjelder det å holde humoren oppe.

Etterpå besøkte de som ikke ble syke av varmen Konfucius’ familiehus (Kong Fu), der viktige etterkommere av filosofen bodde, og vi rundet av turen med Konfucius-skogen, en enorm kirkegård for etterkommere av Konfucius (som oppfylte alle kravene for å kunne bli begravet der, som ikke akkurat var flesteparten). Kirkegården er en vakker skog med små templer og stier, der hovedattraksjonen selvsagt var gravhaugen til Konfucius selv. Vi fikk bare se en liten del, men hele kirkegården er på tre og en halv kvadratkilometer, med over hundre tusen graver, mange umerkede – kun «kjendiser» fikk egen gravstøtte.

Da vi dro tilbake kjøpte jeg også en ocarina, til stor glede for de jeg bor med. Så dro vi videre til Jinan, der vi etter en liten diskusjon kom fram til at boligprisene er lavere enn i Beijing, spiste middag og dro ut på tur. Dagen før brukte jeg kvelden på å få en ikke-kose-massasje til mine arme føtter, og denne dagen utforsket vi Jinans shoppingdistrikt. Nå har jeg selvsagt kommet til det punktet der jeg synes over 30 kroner for en t-skjorte er superdyrt, så jeg pleier ikke å ha så mye vise til etter shoppingturer lenger. Jeg endte isteden kvelden i en hotellounge.

Dag fire

Siste dag i Shandong. Etter frokost sjekket vi ut og dro rett av gårde til den idylliske Black Tiger Spring midt i Jinan, en kilde der mange kinesere hadde kommet på søndagstur for å hente vann. Vi spaserte rundt, og en hyggelig kvinne lånte oss bøtta si så vi kunne fiske opp vann til flaskene våre. Vannet var kaldt, friskt og litt søtt, og jeg ble ikke dårlig av det. Etterpå tok vi selvfølgelig gruppebilde – Oslo-klassen pluss fire-fem random kinesere som ville være med på bildet. Området var et friskt pust inni en ellers travel by, med utspring i en elv omringet av piletrær, som man kunne krysse over bratte steinbroer.

Så tok vi toget hjem. Flinke medelever gjorde lekser på toget. Jeg sov.