Kategoriarkiv: Ut på tur

Jeg stikker, forresten

Etter en lengre papiraffære med ulike søknader, mistet og gjenvunnet studierett og generell usikkerhet har jeg endelig begynt å slappe av og stole på at jeg faktisk skal til London dette skoleåret. I slutten av neste uke flytter jeg inn på 9 kvadratmeter England med eget bad og forventede hippienaboer – jeg har nemlig fått og grepet muligheten til ett år som Erasmus-student ved School of Oriental and African Studies. Jeg håper på britisk aksent, indisk mat og opptil flere nye hipsterkjoler. Jeg håper også på at livet mitt plutselig vil bli bloggverdig nå som jeg skal leve det i en litt mer spenstig by enn Oslo*.

SOAS er et lite universitet med smalt fagtilbud og sentral beliggenhet, i nærheten av British Museum, Regent Park og King’s Cross Station. Skolens nettside påberoper seg internasjonalt miljø med en studentmasse der ca. halvparten er utvekslingsstudenter. Jeg antar dette vil si at jeg kommer til å treffe mange tyskere og amerikanere, men jeg kan jo håpe på noen kinesere også. Her har jeg planer om å studere litt kinesisk språk, litt kinesisk/øst-asiatisk kultur og litt generell samfunnsvitenskap. Mesteparten av det jeg kan om SOAS har jeg lært av tumblr-bloggen Say it ain’t SOAS. Jeg gleder meg.

*Ikke noe diss av Oslo, altså, jeg elsker Oslo.

Skriv en kommentar

Hjemme

Klokka i Norge er ti. Min indre klokke er fem på ettermiddagen. Jeg er hjemme.

Da de små godsbilene som jeg ikke vet hva egentlig heter inne på flyplassen i København kom kjørende, og meldte sin ankomst via sykkelbjelle, visste jeg at jeg var ute av Kina. Jeg kom ut av Gardermoen i snøvær, tok et dypt trekk og begynte å hoste, fordi lufta var for skarp. Og har senga mi alltid vært så myk?

Jeg er ikke i Beijing lenger. Da jeg våknet opp og så ut var det snø på bakken, men selv om det er kaldt er det greit, for det trekker ikke gjennom vinduet mitt her. Jeg så mye julepynt på vei hjem. Den var gyllen, ikke flerfarget, og blinket ikke i takt med noe. Trehus. Stille trafikk. Hager. Fri tilgang til Facebook. Det føles ikke ut som det bare var i går at boligutleierne prøvde å lure oss for 1700 yuan.

Beijing var altfor varmt, altfor kaldt, tørt, forurenset, bråkete, grått og altfor stort. Det var kinesere overalt, men aldri på de arenaene der jeg skaffet meg venner. Beijing, som resten av Kina, kunne nok også oppsummeres med ren tai duo le – det er for mange folk. Men jeg er glad jeg dro. Høstværet var fint, folk flest var hyggelige, prisene var bra og byen var full av overraskelser.

Brevvenninnen sendte meg en avskjedsmelding.

You are leaving Beijing today. So good bye and wish you have wonderful time with your family during christmas. And wish you will make great progress in chinese.

Hope to see you again one day.

Takk det samme, Beijing, takk det samme.

Skriv en kommentar

Nedtelling del 2

Jeg har vært her i overkant av fem måneder nå. Rent språkopplæringsmessig er det egentlig for lite, men jeg har hele tiden vært innstilt på å dra hjem til jul, og nå merker jeg at det skal bli godt å sove i egen seng igjen (med en pute som ikke kosta 30 kr på Lotus-supermarkedet). Jeg har gjort en god del den siste måneden jeg har hatt lyst til å skrive om, men det får vente til jeg kommer hjem.

Den siste uken har vært en innspurt. Mandag var siste prøve. I dag sendte jeg hjem en pakke, kjøpte mer te til å ha med hjem og skolebøkene til de neste to nivåene i hanyu, sånn at jeg kanskje kan komme inn på Gaoji, høyt nivå, neste gang jeg drar til Beida. For jeg kommer tilbake.

Middag med kouyuklassen på mandag. Avskjed med Brevvenninnen på tirsdag. Avskjed med min favorittamerikaner i går. Avskjed med alle mine klassekamerater og Koreaneren i morgen.

Jeg har overlevd fem måneder med skole der all undervisning foregikk på mandarin. Jeg har hatt mitt første møte med kakerlakker. Jeg har sett både ekte klassisk kunst og ekte kinesisk glorethet. Jeg har fått kjøre rundt i kinesisk politibil. Jeg har oppdaget hva som skjer når varmtvannstanken prøver å eksplodere, når doen ikke vil skylle ned og når man ikke passer godt nok på eiendelene sine på gata. Jeg har laget mat som var mer avansert enn brødskive og bøttenudler nøyaktig tre ganger. Alle gangene var forøvrig grøt. Jeg har spist skorpion, grisehjerne og grønn te-is. Jeg har skåret ut segl. Jeg har vært på fotballkamp. Jeg har klatret i Muren, besteget Kinas helligste fjell. Jeg har tatt mot til meg og gjort ting jeg vanligvis ikke ville gjort, og jeg har gitt opp før jeg kanskje burde, jeg har gjort ting jeg kan være stolt av i ettertid, og jeg har driti meg loddrett ut. Og jo lengre og lengre jeg har vært her i Beijing, jo mindre og mindre Beijing-aktig har kinesisken min blitt. Skjønner det ikke.

Og fremfor alt har jeg fått en smak av Kina og kinesisk kultur som får meg til å innse hvor vanskelig det blir å få overblikk, mestre kinesisk og kunne si at jeg forstår nå. Det har vært dager da jeg har ønsket at jeg gapte over litt mindre og tok et språk med en kultur som lå litt nærmere min egen. Kina er fortsatt så langt unna man kan komme, det er fortsatt definisjonen på andre siden av kloden.

Søndag kveld er jeg hjemme på norsk jord igjen.

2 svar

Bilder fra Den kinesiske mur

Her er bildene fra Dazhenyu-delen av Den kinesiske mur, som jeg dro til sist lørdag.

De brave medlemmene av kouyu-klassen og såpeserie-klassen presset seg inn i brødbilen og dro avsted. På et punkt gikk vi av og så litt på nordkinesisk høstlandskap. Det var brunt.

Vi stanset et stykke unna Muren, der bilveien stanset, og gikk av i en liten fjellandsby, der vi ble tatt godt i mot.

Les videre →

Skriv en kommentar

Great Wall Revisited

Det blir ikke mye skriving når det er mye som skjer men lite å nevne. Dagene tilbringes på skolen – en ny prøverunde nærmer seg med stormskritt – og skjønt vi fikk hyggelig besøk fra Norge var det jo de, og ikke vi, som besøkte ulike steder i Beijing mens vi var på skolen. Jeg har lenge vært klar over at november betyr snart hjem, men da jeg her om dagen innså at det bare er fire og en halv uke igjen til hjemreise fikk jeg litt panikk, med tanke på alt jeg ennå ikke har rukket å få med meg. En av tingene jeg ønsket å gjøre i løpet av turen var å se den ville, urestaurerte delen av Den kinesiske mur – og det har jeg nå fått gjort!

Kouyu-læreren vår bestemte seg nemlig får at han ville ta med oss og en annen klasse han hadde ut på tur. Siden det er blitt dårlig med klassetur etter Shandong, slang jeg meg selvsagt på. Lærer Deng, som han heter, bestemte seg for å få leid en mianbaoche – en såkalt brødbil, altså en minibuss – og ta oss med til en del av Muren som ikke var turistifisert.

Ut på tur bar det, og for en tur det var! Himmelen var gnistrende blå, lyset sylskarpt og luften klar som glass.

Det var så altfor lett å forelske seg i denne delen av Muren – jeg har allerede vært på den delen av Muren som heter Mutianyu, og hvis dere sammenlikner bildene derfra ser dere lett forskjellen. Vi fikk dessverre ikke klatret så langt opp som vi ville, da lærerne etterhvert bestemte seg for at det var på tide å gå ned igjen og spise lunsj – og det passet egentlig bra, for akkurat da gikk kameraet mitt tomt for strøm.

Vi dro ned igjen til en liten fjellandsby og fikk lunsj, med dumplings, suppe, et grillet og krydret lammelår, søte epler og de friskeste agurkene jeg noensinne har spist, mens vi gjettet kinesiske gåter og sølte overalt, slik kinesisk skikk tilsier.

Denne delen av Muren kalles Dazhenyu, ligger ca. en og en halv times kjøretur unna Beijing by og er helt fantastisk. Håper ingen noensinne finner på å restaurere den.

Flere bilder kommer!

Skriv en kommentar
Side 2 av 7123...Siste »