Kategoriarkiv: Londonliv

Mer rumpeldunk

I det siste har jeg vært svært travel med oppgaveskriving («Kvinnefigurer i tradisjonelle pekingoperastykker vs revolusjonære operastykker») og jeg har fått besøk fra Norge! Men man må ta en nerdepause nå og da også, og jeg lovet å poste rumpeldunkbilder så fort jeg fikk sjansen. Den sjansen har jeg fått nå.

På søndag var det prøvespilling for posisjoner på laget til ULU Harry Potter Society, ULU Unspeakables. Jeg er ikke sporty nok til å bli med for å faktisk spille, men jeg tok bilder.

Og jeg vurderer å prøve meg som dommer.

Kanskje.

Her har du forresten en liten filmsnutt fra verdenscup’en i USA:

Skriv en kommentar

Bonfire Night

Remember, remember the fifth of november,
gunpowder, treason and plot.
I know of no reason why gunpowder treason
should ever be forgot.

På mandag var det Bonfire Night/Guy Fawkes Night/Firework Night/Gunpowder Treason Night, og jeg tok t-banen ned til Southwark-parken sør for Themsen sammen med noen folk fra Harry Potter-foreningen for å se på fyrverkeri.

Som vi alle husker fra engelsktimene på barneskolen og på ingen måte måtte gå på Wikipedia for å finne ut av, er Bonfire Night feiringen av arrestasjonen av Guy Fawkes den 5. november 1605. Guy Fawkes var en del av «The Gunpowder Plot», en plan om å myrde kong James den 1. ved å sprenge House of Lords under åpningen av parlamentet. Bak denne planen stod det en gruppe mindre fornøyde katolikker. Et anonymt tips førte til at Guy Fawkes ble funnet sammen med 36 tønner krutt, og 5. november ble erklært nasjonal takksigelsesdag. Det avvergede attentatet hjalp ikke på statens forhold til de engelske katolikkene, og feiringene av 5. november førte mange steder til voldelige sammenstøt mellom ulike kristne grupper. I dag er Bonfire Night stort sett en anledning til å leke med ild og fyrverkeri.

Jeg hadde hørt at Bonfire Night involverer mye åpen ild, men det var det dessverre lite av her. En av de jeg dro med mente at det antakelig ikke var lov med åpen ild så sentralt i byen. Det var litt skuffende, da jeg hadde hørt at folk gjerne brenner dukker som forestiller Guy Fawkes og paven, noe som har gitt et seriøst hakk i den engelske gentlemansforestillingen min:

Wow, England.

I stedet ble det sukkerspinn, gløgg, hoppeslott og store språklige diskusjoner (uttales quay «kee» eller «kway»?). Og Justin Bieber på full guffe. Kanskje ikke helt det jeg hadde forventet.

Men alt det var glemt da fyrverkeriet startet. Fyrverkeri er det beste i hele verden, og det er alltid verdt å vente på, Justin Bieber eller ei.

Jeg forsøkte å ta noen bilder, men det var mørkt og kameraet mitt er et kompaktkamera kjøpt på salg i 2008. Vi kan late som det var med vilje og at det er sånn abstrakt.

Her er en video av hele hendelsen, for de som måtte være interesserte:

Tror favorittdelen min er rundt 09:30 uti videoen, der Gangnam Style kommer på og hele parken synger «eeey sexy lady» i kor. Dette året er Gangnam Style. Du kommer liksom ikke utenom. Se, der greide jeg å lure Gangnam Style inn i enda en bloggpost.

2 svar

Siste uka i oktober

For tiden er det lite av både rumpeldunk og k-pop. Det har vært siste innspurt før leseuka, en friuke som markerer at vi er halvveis i semesteret. Dette betyr innleveringer, presentasjoner og mye lesing. Og prokrastinering på høyt nivå.

Beklager, nå kommer det et sånt dagbokinnlegg. Dette har jeg drevet med den siste uka:

Lørdag: Jeg har fått en greie for spontane gåturer, noe jeg aldri har hatt før, så jeg bestemte meg for å følge magefølelsen og endte på en bro over Themsen.

Søndag: På søndag var jeg i kirka en tur, for første gang på flere år.

Det var egentlig ganske hyggelig. Kort oppsummert: Jeg har funnet en menighet som har ettermiddagsgudstjenester, spanderer øl på sine nye medlemmer og har pub-quiz på tirsdager. Det var også veldig mange folk på min alder der. Mulig sammenheng? Den norske kirke, se og lær!

Vi går videre.

Min nye venninne Misjonæren har tatt over mesteparten av mitt sosiale liv, siden hun tydeligvis sanset at jeg ikke helt får til sånt selv, og introduserer meg til alle mulige slags folk. Så på søndag kveld var vi en liten gruppe som ble invitert hjem til en kinesisk og en koreansk jente på middag. Vi fikk servert nudler, ingefærgreier og mye annet godt.

Siden vi var gjester ble vi selvsagt vartet opp:

Vi: Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe?
De: Neida, bare sitt ned.
Vi: Sikker?
De: Jada, bare sitt ned.
Vi: Virkelig, vi vil gjerne hjelpe, er det noe-
De: Sitt.

Mandag: Etter et insider-tips fant jeg en ny rute til og fra skolen, som jeg skal prøve å variere med min vanlige rute:

Ikke noe annet skjedde denne dagen.

Tirsdag: Den ene kinesisklæreren min ble noe forvirret da hun oppdaget at jeg ikke var fra Guangdong eller Hong Kong, som hun trodde. Men at jeg faktisk var norsk. Vel er jeg ikke blond, men… virkelig?

På kvelden dro jeg på engangskurs i arabisk grammatikk, fordi hvorfor ikke.

…du vet du ikke er gira på å gjøre kinesiskleksene dine når du bestemmer deg for å dra på kurs i grammatikken til et språk du ikke kan isteden.

Onsdag: Jeg holdt en presentasjon om afrikanske stater og korrupsjon til Politics of Development-klassen. Det er morsomt, jeg har vært så sinosentrisk de siste årene at jeg helt hadde glemt at det eksisterer et helt kontinent sør for Europa. Fikk en skikkelig aha-opplevelse her om dagen: «Oi, Afrika er faktisk ganske spennende!»

Så følte jeg meg litt dum. Det er bare to uker til jeg fyller 23 og mitt fjerde år på universitetsnivå, og først nå oppdager jeg Afrika, liksom.

På ettermiddagen/kvelden var det øvelse med geriljakoret, og overraskelseskonsert med såpebobler for en gjeng litt overraskede passasjerer som kom med kveldstoget fra Paris. De aller fleste så fornøyde ut.

Torsdag, fredag, lørdag: Skole, skole, skole. Nå puster jeg litt ut før jeg kaster meg over en oppgave om kvinner i revolusjonære operaer under Kulturrevolusjonen som skal leveres 12. november, men jeg får besøk fra Norge neste helg og vil helst slippe å sitte inne med pekingopera akkurat de dagene.

Snakkes!

2 svar

Jeg har vært her en måned

Her er noen notater.

1. Jeg var helt forberedt på å kalle lærerne mine ved etternavn og «Professor» this og «Doctor» that, men så kjører de visst fornavnsregel her også. De må ha fått inntrykk av at vi nordmenn er superformelle.

2. Venstrekjøring tar knekken på meg. Jeg er veldig dårlig på å skille høyre og venstre, og jeg greier ikke få tak på kjøreretningen her. Jeg skjønner rett og slett ikke hvilken vei jeg skal se, selv om de gjør sitt beste for å hjelpe meg:

En dag kommer jeg til å bli påkjørt.

3. KitKat er nesten som KvikkLunsj.

4. Jeg merker faktisk en forbedring i engelsken min. Jeg er egentlig slett ikke så verst til å skrive akademisk engelsk, men hver gang jeg skal snakke blir det litt «Like, that thing with that stuff, you know?». Det er det samme med lytteferdighetene mine. Jeg har gått glipp av ekstra ost på hamburgeren min fordi jeg trodde det var chips jeg takket nei til, og det er jo grunn nok i seg selv til å bli bedre i muntlig engelsk. Men nå merker jeg sakte men sikkert at jeg forstår mer av det som blir sagt, selv om det blir sagt veldig raskt, og jeg blir mindre sliten av å prøve å dechiffrere London-dialekt.

5. SOAS er en hippieskole. Hver onsdag er det et stort frøutsalg i fellesrommet på Russell Square. I tillegg var det visst en hel leilighet som brant ned på Dinwiddy i fjor pga en hasjplantasje som feila.

6. Likevel er det flere hipstere enn hippier her. Så det er kanskje ikke så hippie likevel? En venn spurte meg her om dagen om hvor mange personer med dreads jeg så per dag, og jeg svarte som sant var at det kom an på hvor lenge jeg var på skolen. Litt hippie, kanskje.

7. Jeg skjønner fortsatt ikke hvilken bydel jeg bor i. Er det Bloomsbury, Camden eller Islington? Tror kanskje det er Camden. Men er ikke helt sikker.

8. Engelske brødskiver er mer fancy enn norske, men det er bare fordi de skjærer dem på skrått istedenfor rett over. Det føles som å spise en stor kanapé.

9. Okei, folkens, jeg har nådd en milepæl her: Jeg har innlevering i kinesisk oversettelse 12. november, og gjett hvem som allerede er ferdig? Jeg drives primært av deadlinespøkelset, så dette tror jeg aldri har skjedd før. Har riktignok en annen innlevering samme dag som jeg ikke en gang vet hva skal handle om, og som jeg langt mindre har starta på, men den snakker vi ikke om.

10. Hvorfor putter de majones på alt?

Skriv en kommentar

Hekkene i Sussex: Et utvalg

Som en del av sosialiseringsprosjektet mitt endte jeg opp på tur med SOAS Christian Union til East Sussex denne helga. Jeg ble fristet med løfter om hyggelige mennesker og vakker engelsk landsbygd. Og dette fikk jeg, med kake til.

Det kom på et godt tidspunkt også. Jeg har vært her i London i en måned nå, og uansett hvor glad jeg er blitt i byen og hvor godt jeg trives på skolen er det tungt å flytte til et sted der man ikke kjenner noen. Denne turen lot meg bryte litt ut av rutinen og puste.

Jeg pleier vanligvis å være litt ukomfortabel i møte med organiserte kristne da de jeg har møtt gjerne har vært temmelig konservative, men alt i alt gikk det helt fint, selv da jeg sa at jeg foretrakk å ikke be høyt i plenum. De hadde til og med tatt med en norsk bibel til meg.

Bussturen ut til Sussex tok tre timer, hvorav halvparten av tiden ble brukt på å komme oss ut av London midt i rushtida. Vi tok inn på en hyggelig liten gård som het White Birch Farm.

(beklager at bildene er så mørke)

Det er ikke så mye å fortelle om det vi gjorde – det gikk mye i mat og sang – men lørdag ettermiddag gikk vi på tur. Jeg så dådyr og fasaner og kilometer etter kilometer med hekker.