Årlige arkiver: 2013

Kinarull – Nord-Korea-utgave!

North Korea — Pyongyang Metro by fljckr

Denne skrev jeg opprinnelig i mai, men jeg glemte å publisere den. Det er lenge siden forrige kinarull, så jeg slår nå tilbake med masse interessant info om forholdet mellom Kina og Nord-Korea. Anbefaler spesielt Bajoria/Xu 2013, Nanto/Manyin 2010 og Jun 2013.

Hvis du er interessert i mer stoff om Nord-Korea har jeg også skrevet en post om nord-koreansk popmusikk, en post med tre artige fakta om Nord-Korea, og en post om dokumentarfilmen A State of Mind.

Human Rights North Korea – jevnt oppdatert tumblr-blogg som deler artikler om menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea.

Jayshree Bajoria og Beina Xu: The China-North Korea Relationship – en god oversikt over forholdet mellom Kina og Nord-Korea og hva de respektive partene tjener på det (Council on Foreign Relations, 02.13)

Baton Gill: China’s North Korea Policy – enda en oversiktlig rapport om Kinas Nord-Korea-strategi og hvilke faktorer som spiller inn i strategien deres, fra et amerikansk perspektiv (United States Institute of Peace, 07.2011)

Celia Hatton: Is China ready to abandon North Korea? – har Kina fortsatt grunn til å holde på sitt nære forhold til Nord-Korea? (BBC News, 04.13)

Jenny Jun: Dealing with a Sore Lip: Parsing China’s “Recalculation” of North Korea Policy – Kina «rekalkulerer» sitt forhold til Nord-Korea; hvordan foregår det? (38 North, 03.13)

Malcolm Moore: China breaking UN sanctions to support North Korea – Kina har tatt noen små steg for å fjerne seg fra det tette forholdet med Nord-Korea, men dette har lite å si i praksis (The Telegraph, 04.13)

Malcolm Moore: China ‘shifts position’ on North Korea – Det hevdes at Kina begynner å miste tålmodigheten med Nord-Korea (The Telegraph, 04.13)

Dick K. Nanto og Mark E. Manyin: China-North Korea Relationship – En lengre, god innføring i sino-koreanske relasjoner med oversikt over Kinas interesser i å holde Nord-Korea i gang (Congressional Research Service, 12.10)

Daniele P.: North Korea’s Reasonable Folly – «Suppose for a moment that North Korea is not as crazy as we are often made to believe.» (East Asian Gazette, 04.13)

John Ruwitch: Insight: China’s freeway to North Korea: A road to nowhere – om sino-koreanske relasjoner på lavere nivå og grensehandel (Reuters, 04.13)

Shen Dingli: Lips and Teeth – hvordan kan Kina bli tøffere i håndteringen av Nord-Korea? (Foreign Policy, 02.13)

Scott Snyder: Year of China-DPRK Friendship; North’s Rocket Fizzles – om Kinas strategiske og diplomatiske interesser på den koreanske halvøya (Comparative Connections, 04.09)

Mandarin Training Center

Så nå er jeg tilbake i øst-Asia.

obviously
obviously

Jeg startet på skolen for to uker siden. Dette involverte en omfattende men likevel enkel registreringsprosess med en del papirutfylling, der jeg fikk bekreftet at de i den kinesisktalende delen av verden verdsetter andre egenskaper enn hjemme:

magi

Jeg endte opp med å ikke krysse av på noe, forresten. Jeg spiller litt piano og er egentlig ikke så verst til å prate foran folk, men jeg visste at hvis jeg ikke passet meg ville jeg garantert bli meldt opp i en talentkonkurranse. Taiwan kan umulig være forskjellig fra Kina.

Mandarin Training Center er senteret for kinesiskundervisning for utlendinger og ligger under NTNU, men kjører litt sin egen greie. Opplegget der er helt forskjellig fra noe jeg har vært borti før og jeg er superbegeistret, for jeg får studiepoeng av å se på kung fu-flicks og den taiwanesiske versjonen av Days of Our Lives. Det er nemlig sånn at full studiemengde er femten timer i uka, men vi får bare ti timer vanlig språkundervisning. De resterende fem uketimene må vi få til selv, ved å gå til klasser som involverer alt fra TV-dramaer og faget «Let’s Sing in Chinese!» til konversasjonsklasser og idiomforklaringer, eller via egne studier på lesesal eller språklab. Man kan også ta mer aktivitetsbaserte valgfag ved siden av, av typen klassiske kinesiske instrumenter, tai-chi, kinesisk kokekunst og kalligrafi. Dessuten kan man få opptil en halvtimes privatundervisning med lærer hver uke.

ConfuciusBeida hadde Mao, MTC har Konfutse

Læreren min, Yan-laoshi, er akkurat den rette blandingen av morsom, avslappet, hyggelig og superskummel som en lærer helst bør være. Klassen min består av ti stykker, hvorav de fleste er asiatere og derfor enklere å kommunisere med på mandarin enn på engelsk – vi har to japanere, to koreanere, en indoneser, en kambodsjaner, en franskmann, en amerikansk-kineser og meg. Folk er også i ulike aldre; den yngste er 18, den eldste er… vel, eldre enn meg, og jeg må innrømme at jeg fryktet å havne som eldst i en klasse av folk rett fra videregående (ikke at det er noe galt med folk rett fra videregående, altså, men litt variasjon er sunt).

Kinesisktimene varierer antakelig fra lærer til lærer. Jeg opplever at timene er veldig muntlig baserte, og hvis jeg skal sammenlikne det med fagene på Beida likner det mer på kouyu enn hanyu. Det er greit, jeg forsøker å supplementere min litterære oppfostring med å lese Twilight-serien. På kinesisk, altså, noe som gjør den både utfordrende og lærerik*. Og selv om timene er veldig muntlige, har vi to diktater, en innlevering og en timelang prøve for hvert kapittel, som tar ca. en uke å gå gjennom.

*Hum.

Jeg er for øyeblikket et sted på intermediate-nivå, antakelig noe lavere enn jeg kunne havnet hvis jeg hadde gått på skole på fastlandet, men det er greit, for vi skal ha ny plasseringsprøve i slutten av november og mellomtiden skal jeg venne meg til å skrive og lese tradisjonelle tegn framfor forenklede, og enda viktige, venne meg til å kommunisere på mandarin igjen.

Et gjensyn med 那个那个老外


Xiao Ou/Erik Okkenhaug, Kinas antakelig beste norske rapper, ga nettopp ut sitt første album, «那个那个老外», bokstavlig talt «Utlendingen» eller «Den utlendingen», hvis låt som bærer samme tittel var en hit blant klassekameratene mine for et par år siden.

Jeg skal ikke late som jeg kan noe om hiphop; for min del var det vel «nordmann gjør ting på kinesisk»-vinkelen som var interessant, men jeg har hørt gjennom albumet og syntes det var fengende. Albumet kan du bl.a. finne på Spotify, og her er et intervju med Xiao Ou fra 2011, og en nyere artikkel om utgivelsen.

A State of Mind

A State of Mind (2004) er en fascinerende dokumentar, regissert av Daniel Gordon, som følger to gymnaster i tenårene fra Pyongyang som er tatt ut til å opptre i de årlige nordkoreanske masselekene. Den er snart ti år gammel, men gir fremdeles et unikt innblikk i dagliglivet i Nord-Koreas hovedstad, blant den mer privilegerte urbane befolkningen.

Dette er den beste versjonen jeg fant som inkluderte engelske undertekster. Den er i fire deler:


.

.

.

Side 5 av 7« Første...456...Siste »