Som en del av sosialiseringsprosjektet mitt endte jeg opp på tur med SOAS Christian Union til East Sussex denne helga. Jeg ble fristet med løfter om hyggelige mennesker og vakker engelsk landsbygd. Og dette fikk jeg, med kake til.

Det kom på et godt tidspunkt også. Jeg har vært her i London i en måned nå, og uansett hvor glad jeg er blitt i byen og hvor godt jeg trives på skolen er det tungt å flytte til et sted der man ikke kjenner noen. Denne turen lot meg bryte litt ut av rutinen og puste.

Jeg pleier vanligvis å være litt ukomfortabel i møte med organiserte kristne da de jeg har møtt gjerne har vært temmelig konservative, men alt i alt gikk det helt fint, selv da jeg sa at jeg foretrakk å ikke be høyt i plenum. De hadde til og med tatt med en norsk bibel til meg.

Bussturen ut til Sussex tok tre timer, hvorav halvparten av tiden ble brukt på å komme oss ut av London midt i rushtida. Vi tok inn på en hyggelig liten gård som het White Birch Farm.

(beklager at bildene er så mørke)

Det er ikke så mye å fortelle om det vi gjorde – det gikk mye i mat og sang – men lørdag ettermiddag gikk vi på tur. Jeg så dådyr og fasaner og kilometer etter kilometer med hekker.

Og så plutselig

Hallo der

Og så flere hekker:

Av og til var det ikke hekker, og da kunne jeg se på landskapet.

Og så kom vi til et gresskarutsalg.

Du ser det ikke, men denne gården heter Wimbles. Wimbles.

Flere hekker:

Engelskmenn digger hekker, ass.

Så kom vi til et tettsted. De hadde en pub, en kirke og en telefonkiosk.

Andre ting vi så:

Så kom jeg hjem til et brev om at jeg under etterforskning siden jeg ikke har betalt TV-lisens. Jeg har ikke TV.