For en tid tilbake fikk jeg kinapakkene mine, altså de pakkene med ting jeg sendte hjem før jul. Xiao Long tagg om å få være med da jeg åpnet dem; hun begrunnet det med spenningen som lå i å oppdage alle de rare tingene man pakket ned for to måneder, som man nå ikke en gang husket.

Blant disse lå stempelutskjæringsmaterialene mine. Det har seg nemlig slik at fordi jeg er så fantastisk kul havnet jeg midt i oktober på et kveldskurs i stempelutskjæring, og økte dermed elevtallet til tre. Beida tilbyr tydeligvis diverse kveldstimer i kunstfag, bl.a. kalligrafi, musikk – og stempelutskjæring. Det var kanskje ikke det jeg forestilte meg at jeg kom til å tilbringe torsdagskveldene med før jeg dro til Beijing, men det hadde seg sånn at favorittamerikaneren min sitt program krevde at hun hadde et kunstfag (en del stiligere enn UiO sitt krav, som var yuedu-faget). Hun fortalte meg om dette, og jeg tagg til jeg fikk være med.

Det var vanskeligere enn jeg trodde. Jeg kom hjem hver torsdag kveld med steinstøv på klærne, dype groper i fingrene og skjelvende hender. Men det var greit, for jeg var den kuleste kid’en i yuedu-timene på torsdagene, der jeg satt med posen med steinene, blekket og verktøyet. Jeg var awesome.

Og det var jo egentlig ganske gøy. Jeg kjøpte til og med ekstra steiner og bedre blekk, sånn i tilfelle jeg skulle ha et behov for å skjære mer etter at jeg kom hjem. Jeg har ikke fått det ennå, men man vet jo aldri.

Det tredje stempelet jeg lagde. Jeg er født i slangens år. Jeg syntes synd på han ene i klassen min, hvis fødselsår var tigerens.

De fleste kinesiske segl involverer gammeldagse tegn som disse. Jeg har ikke peiling på hva det står. Jeg husker ikke en gang lenger om dette er riktig vei.

Verktøy og et stempel jeg aldri ble ferdig med.