Årlige arkiver: 2010

Jeg tar inn på hotell: Nasjonaldagen

Neste: Marco Polo-broen

Familien har kommet ned til Beijing for å besøke meg, og jeg får ta inn på hotell med dem og leke turist.

Det føles veldig rart å gå inn i familieferiemodus nå, etter så lang tid som Beijing-expat. Fredag flyttet jeg nedover via t-bane, med alt for mye bagasje. Den dagen var det også nasjonaldag. Halve Kina drar inn til Beijing i løpet av The Golden Week (den ferieuka de får i forbindelse med 1. oktober), og de tar t-banen, de også. Vi fikk ikke gjort så mye, egentlig, bare spist lunsj og sett på de enorme folkemengdene på Tiananmen Square. Vi stod litt utenfor området – det var ikke snakk om å våge seg inn på selve plassen. Xiao Long forteller mer.

Selv om det ble lite feiring og mye slit, vil jeg for alltid huske to merkelige ting som skjedde denne dagen:

1. Da jeg og Xiao Long kom opp fra t-banestasjonen på Tiananmen East Station, gikk familien min akkurat forbi. Ikke så rart, tenker du kanskje, siden vi alle hadde tenkt å møtes der uansett. Men vi hadde ikke avtalt tidspunkt. Og så kan man jo tenke på at halve Beijings befolkning pluss en god del folk utenfra skulle komme og besøke Tiananmen den dagen – det blir lett en del millioner mennesker – og at hele t-bane-systemet var fullstendig nedkjørt den dagen, og plutselig ble det litt av en tilfeldighet.

2. En kinesisk kvinne på t-banen tilbød meg setet sitt. Altså, seriøst.

Velvel, ikke så mye nasjonalistisk feiring på oss. Vi besøkte heller kjøpesenteret Intime Lotte, som vil være en vits i lengre tid fremover.

Xiao Long: Harru vært intim me’ Lotte eller? Høhøhøhø.

(o.l.)

(Et lite notat, forresten: da jeg tidligere søkte på expat (altså en som er bosatt et annet sted enn fedrelandet sitt) på de engelske Wikipedia-sidene, var visst det svenske motstykket «landsförvisning». Hmmm.)

2 svar

September gjør meg sentimental

Beijingsommeren er varm. «Vent til september,» sa alle jeg snakket med. «Da blir det hen shufu, veldig behagelig.»

September er over. Dette skrev jeg for meg selv for noen uker siden.

«Beijinghøsten er også varm, men en annerledes form for varm. Sommerens klamme tak er, om ikke borte, så slapt og kraftløst. Ettermiddagssolen er lun og gyllen. Jeg trenger ikke sette pris på kunstig kulde lenger.

På slike dager er ikke provisoriske lesesaler i bleke, kalde klasserom noe for meg. Jeg går på kafé! Der kan jeg sitte med en kopp melk med en skvett kaffe i og høre på summingen av fremmede språk rundt meg. Hanyu-gloser går så mye lettere ned når man er i godt humør, og det er slett ingen skam i å nyte en middag ute alene.

Etterpå sykler jeg hjem. Selv folkemengdene føles mindre masete i september.»

Slutten av september er konseptet liangkuai – deilig og kjølig – som jeg har ventet på siden jeg kom hit. Lær deg ordet; kinesere elsker det. Nå venter jeg bare på hongye, rødt høstløv – at løvet på trærne skal endre farge. Jeg er klar for oktober nå.

秋风入窗里

罗帐起飘扬

仰头看明月

寄情千里光

The autumn wind enters through the window,

The gauze curtain starts to flutter and fly.

I raise my head and look at the bright moon,

And send my feelings a thousand miles in its light.

Dikt og oversettelse fra chinese-poems.com. Bildene er linket.

Skriv en kommentar

Kinamat: Hotpot

Xiao Long elsker hotpot. Hun forguder hotpot. Det er få ting i livet Xiao Long setter like stor pris på som en hyggelig kveld med dempet belysning og hotpot. Da Long-kjæresten var innom for å besøke henne for noen uker tilbake, dro han sannsynligvis tilbake til Norge lettet over å ikke måte spise hotpot igjen før i november.

Jeg synes heller ikke at hotpot er så aller verst.

Hotpot (火鍋 huoguo, også kalt kinesisk fondue) er en sosial aktivitet som kommer fra opptil flere steder – jeg hørte at den kommer fra Mongolia, andre har hørt at den kommer fra Sichuan eller Korea. På border står det en liten gasskokeplate som det blir satt en todelt gryte på, med to ulike sauser i. Vi velger alltid en saus med chili og andeblod til Xiao Long, og en brun soppsaus til meg. Sausene koker opp, og så er det bare å putte ting nedi og fiske dem opp igjen etterhvert som de er ferdige – spinat, lotusrot, potetskiver, løvetannblader, tofu, sopp, svinehjerne for dem som ønsker det (og som ikke nødvendigvis anbefales; rar konsistens og lite smak), nudler og store mengder assortert kjøtt.

Videre søler alle saus utover hele bordet, lukten av gass river i nesa fordi de brukte tre forsøk på å få fyrt opp plata, og kelneren kommer inn, titter seg over skulderen og sier at hvis vi takker nei til kvittering skal vi få en flaske Pepsi. En hel enogenhalvliters flaske, altså, her skal de ikke være gjerrige, altså.

Konklusjon: Namnam. Mye søl. Det meste av god mat involverer søl.

2 svar

Kinesisk er ikke lett

Så kom dagen da jeg fikk vite at jeg hadde sagt det feil hele tiden.

Det jeg trodde jeg sa: «Hva betyr dette tegnet?»

Det jeg tydeligvis egentlig sa: «Dette tegnet er fullstendig uinteressant.»

Lærdom: Det er viktig å dobbeltsjekke verbene sine i blant.

2 svar

Månekake

I kveld er det Midthøstfestival. Overalt denne uka har mennesker hastet forbi meg med røde papirposer i hendene, fylt til randen med månekaker som skal spises med familie og venner denne kvelden. Bakeriene hadde gateutsalg, og selv skolekantina hadde et bord fullt.

Månekaker er kaker fylt med rare ting. Min favoritt er månekake med grønn te-fyll, som visstnok ikke er en tradisjonell blanding. Brevvenninnen gav meg en tradisjonell månekake med andeegg-fyll. Den smakte underlig. Andre jeg har vært borti er kaffe og kokosnøtt.

Brevvenninnen forklarte den kinesiske skikken:

Brevvenninnen: Om kvelden samles familien, man spiser månekaker sammen, og så går man ut og ser på månen.

Xiao Wang: Hva om det er for forurenset til at man kan se månen?

Brevvenninnen: …det var ikke poenget mitt. Men da må man vel se dit man tror månen er.

Jeg satt forøvrig inne og gjorde lekser.

Skriv en kommentar
Side 6 av 11« Første...567...10...Siste »