Det blir ikke mye skriving når det er mye som skjer men lite å nevne. Dagene tilbringes på skolen – en ny prøverunde nærmer seg med stormskritt – og skjønt vi fikk hyggelig besøk fra Norge var det jo de, og ikke vi, som besøkte ulike steder i Beijing mens vi var på skolen. Jeg har lenge vært klar over at november betyr snart hjem, men da jeg her om dagen innså at det bare er fire og en halv uke igjen til hjemreise fikk jeg litt panikk, med tanke på alt jeg ennå ikke har rukket å få med meg. En av tingene jeg ønsket å gjøre i løpet av turen var å se den ville, urestaurerte delen av Den kinesiske mur – og det har jeg nå fått gjort!

Kouyu-læreren vår bestemte seg nemlig får at han ville ta med oss og en annen klasse han hadde ut på tur. Siden det er blitt dårlig med klassetur etter Shandong, slang jeg meg selvsagt på. Lærer Deng, som han heter, bestemte seg for å få leid en mianbaoche – en såkalt brødbil, altså en minibuss – og ta oss med til en del av Muren som ikke var turistifisert.

Ut på tur bar det, og for en tur det var! Himmelen var gnistrende blå, lyset sylskarpt og luften klar som glass.

Det var så altfor lett å forelske seg i denne delen av Muren – jeg har allerede vært på den delen av Muren som heter Mutianyu, og hvis dere sammenlikner bildene derfra ser dere lett forskjellen. Vi fikk dessverre ikke klatret så langt opp som vi ville, da lærerne etterhvert bestemte seg for at det var på tide å gå ned igjen og spise lunsj – og det passet egentlig bra, for akkurat da gikk kameraet mitt tomt for strøm.

Vi dro ned igjen til en liten fjellandsby og fikk lunsj, med dumplings, suppe, et grillet og krydret lammelår, søte epler og de friskeste agurkene jeg noensinne har spist, mens vi gjettet kinesiske gåter og sølte overalt, slik kinesisk skikk tilsier.

Denne delen av Muren kalles Dazhenyu, ligger ca. en og en halv times kjøretur unna Beijing by og er helt fantastisk. Håper ingen noensinne finner på å restaurere den.

Flere bilder kommer!