I går snublet jeg uforvarende inn i det stilleste hjørnet av Beijing jeg har vært i – midt i sentrumsområdet.

Brevvenninnen og jeg skulle dra sammen et sted i nærheten av skolen hennes for å spise middag (jeg spurte henne sånn ca. hvor vi var, hun sa at hun trodde vi var i Chaoyang-distriktet – alt er i Chaoyang-distriktet og det er ikke tull). Vi skulle spise koreansk, men hver gang Brevvenninnen og jeg skal spise koreansk viser det seg at restauranten vi leter etter er blitt revet ned, så vi måtte finne et annet sted. Vi passerte Trommetårnet, som er et stort tårn som inneholder en stor tromme, og mange små gater på jakt etter en passende restaurant, da Brevvenninnen spurte om jeg ville se en hutong.

En hutong er en trang gate flankert av tradisjonelle, lave bygg som ligger tett i tett. Brevvenninnen fortalte at Beijing pleide å ha masse hutonger før, men at mesteparten er revet ned nå. Vi fant en rimelig moderne hutong, sannsynligvis med både rennende vann og eget toalett, men jeg ble fortalt at det fortsatt er hutonger der folk bruker utedo – man kan kjenne igjen disse hutongene på lukta, sa hun.

Vi entret hutongnettverket gjennom en meget kommersiell handlegate-hutong, og stakk så inn i en sidegate. Jeg kunne knapt tro hvor stille alt plutselig ble. Hutongen vi fant var nesten øde. En gammel dame som bar på tomater. En hund i en døråpning. Ringelyden fra søppelsykkelen som kom bak oss. Mine egne skritt ble øredøvende. Hutongen var ryddig, grå og etter Beijing-standard nesten folketom – og jeg var forelsket.

Vi tuslet videre og kom til utkanten. Der så vi Beijings hutongers endelikt. Siden 1980 har nesten halvparten av de daværende nesten fire tusen hutongene blitt revet ned for å gi plass til høyhus og bilveier. «De som bor i hutongene får penger til å kjøpe leilighet,» sa Brevvenninnen. «Men husprisene har økt så mye at det koster mye mer enn de får, så de har ikke råd til å bo andre steder. De blir hjemløse.»

Jeg vil siden skrive mer om Beijings hutongpolitikk og konsekvensene dette har for beboerne. I mellomtiden: her er noen flere bilder fra hutongene, og Houhai-dammen som er like i nærheten, som vi besøkte etterpå.

Les mer om rivingen av hutonger på TimeOut Beijings sider.