Her er noen praktiske opplysninger om reisen vår og de første ukene i Taipei, med håp om at de kan komme noen til nytte:
Reisen: Vi tok SAS-fly til Heathrow, og så Cathay Pacific Airways til Taipei med mellomlanding i Hong Kong. Hong Kong International Airport er veldig stor, og det er lurt å finne gaten fort under mellomlandinga siden man kan være så uheldig å måtte ta tog innad i terminalen. Cathay Pacific hadde god service og ålreite fly men noe suspekt mat. Jeg fikk opprinnelig kun boardingkort til Hong Kong, men siden jeg ville ha dårlig tid i Hong Kong (som ikke ble noe bedre enn at flyet vårt var forsinket) fikk jeg ordnet boardingkort helt frem allerede ved skranken deres i London, som gikk helt fint. Når flyet lander i Taipei er det antakelig lurt å gå rett til visumkontrollskranken, vi stanset for å ta ut penger og havnet dermed bakerst i en veldig saktegående kø – det tok ca. tre kvarter å komme oss gjennom der.
Taxi inn til Taipei sentrum (Zhongshan-distriktet) kostet litt over 1000 dollar, altså 200-300 kr. Vi burde kanskje syntes det var litt suspekt da vi ble huket tak i av en taxidealer og ledet ut bakveien til flyplassen gjennom herretoalettet, men vi endte faktisk trygt og greit opp på hostellet vårt.
Hostell: Hostellet vi bodde på heter Travel Talk Taipei Backpacker Hostel og ligger i Zhongshan-distriktet. Vi var svært fornøyde med oppholdet vår der – det var et ganske sosialt hostell med en blanding av internasjonale studenter og backpackere, og et svært hyggelig og pratsomt vertskap. I tillegg var sengene supermyke, noe jeg ikke forventet i øst-Asia (til sammenlikning er madrassen min i leiligheten like fluffy og ettergivende som en stålbjelke).
Lilleulv benytter seg av den sosiale atmosfæren på hostellet.
Finne bolig: Det er mange måter å finne bolig på i Taipei for studenter. Hvis du drar alene bør du vurdere å benytte deg av studentinternatet. Det er superbillig og du kan få plass på den campusen du har flest timer på, som betyr kort skolevei. I NTNUs tilfelle involverer det også å dele rom med minst tre andre mennesker og soving i køyeseng, så det er rett og slett noe man må vurdere om passer en.
Det andre måten er å finne et allerede eksisterende kollektiv og flytte inn. Selv hvis man ikke har kontakter fra før går dette fint an, bl.a. via Facebook-gruppa Looking for Roommates or Apartments in Taipei and Taiwan, eller ved å spørre rundt når man ankommer. Vi fikk mange mailadresser og lenker av studenter ved hostellet i Taipei som allerede hadde vært der en stund. Det finnes også gode nettsider til dette, f.eks. Tealit og 591.com.tw.
Grunnet dårlig tid og spesifikke ønsker (leie av egen leilighet med to soverom i nærheten av NTNU) endte vi opp med å bruke en eiendomsmegler, Rental Taiwan, som snakker engelsk og var ålreite å jobbe med. Prisen deres var en halv månedsleie, og inkluderer også at vi når som helst kan ringe og plage dem hvis vi har problemer. Dette tilbudet har vi måttet benytte oss av, og de har så langt vært veldig hjelpsomme. Vi betaler tilsammen 27000 taiwanesiske dollar i måneden (26500 er leie, 500 er «management fee» som vi betaler til han vaktmesteren i første etasje vi ikke skjønner bæret av hva sier), som er litt under 3000 kroner i måneden på hver. Selv hostellvertinnen vår mente at dette var en god pris.
Ikke avtal å leie noe usett!
Visum og oppholdstillatelse: Siden jeg skal være her et helt år funker det ikke å sitte her på turistvisum, man må ha såkalt resident visa + Alien Resident Certificate (ARC). Jeg og Lilleulv fikset dette på forskjellige måter. Jeg søkte om resident visa allerede i Norge, som er en mer omfattende prosess enn å søke om turistvisum, og måtte dermed teste meg for syfilis allerede i sommer. Å søke om visum gjør man ved Taiwan Representative Office i Oslo, der de var veldig hyggelige og hjelpsomme og husket meg da jeg kom for å hente visumet mitt etter en uke. Når man så får resident visa og ankommer Taipei har man femten dager på seg til å søke om ARC. ARC er ikke så vanskelig å søke om, du tar med alle papirene dine til National Immigration Agency og står i kø en stund, og så drar man tilbake etter rundt to uker og henter oppholdstillatelsen sin – ferdig! Så jeg var ferdig med alt papirstyret for oppholdet mitt her i Taipei allerede i midten av september.
Lilleulv på sin side søkte om turistvisum i Norge. Han må dermed søke om resident visa etter å ha vært i Taipei i fire måneder, som involverer hele legeundersøkelsen og papirmølla som jeg gikk gjennom i Oslo i sommer, for så å søke om ARC. Hvis man bare skal være i Taipei i ett semester går det an å komme inn på turistvisum og så be om å få dette forlenget, og da slippe resident visa og ARC, men hvis man skal være her i over et halvt år er det ingen vei utenom (som jeg vet om).
Spoiler: Jeg hadde ikke syfilis.
