Kategoriarkiv: Det alle snakker om

Snøkaos!

Jeg hadde store planer om å lage en post der jeg mobbet den engelske vinteren, med fotografier av den grønne plenen utenfor og trærne som fortsatt blomstrer i St. George’s Gardens, men sist fredag begynte det jammen å snø.

Et tynt, finkornet pudderlag la seg på fortauene (og i nakken min), og hele London gikk i stå. Grunnet været kom halve klassen for sent, og jeg fikk en ny venn da jeg og en jente fra de franske Alpene flirte over konseptet «snow days» sammen.

Det fortsatte å snø over helga, og mandag var den vakreste dagen jeg har opplevd så langt i London. Det var rett over frysepunktet, sola skinte (for en gangs skyld) og det glitret i den fortsatt hvite snøen. Jeg gikk rundt og gliste fornøyd hele dagen fordi været minnet meg om det punktet der vinter tipper over mot vår, men ingen av de engelske vennene mine skjønte hva jeg snakket om.

Bysbarnas reaksjon på disse centimeterne med snø var nesten rørende. Hvor enn jeg gikk stod det snømenn i veikanten; snømenn som stort sett ikke rakk meg til høyere enn midt på leggen. Folk i gata forsøker seg på snøballkamper; disse varer gjerne i rundt femti sekunder før snøen er brukt opp. I går hadde jeg en opplysende diskusjon om dekkskifte som overgangsritual mellom årstidene med en medstudent som kun hadde én kategori bildekk, nemlig bildekk.

Jeg er vanligvis ingen stor tilhenger av vinteren, og i Norge er jeg sutrete og temperaturfølsom. Her er jeg en lodden fjellgeit.

1. desember

Ettermiddagstimene de neste tre dagene er kansellerte pga. en talekonkurranse mellom de internasjonale studentene. Det er kun obligatorisk oppmøte for meg i morgen når mitt nivå har konkurranse, men jeg vurderte å dra i dag for å se på Elementary level-studentenes taler.

Ett blikk ut av vinduet i dag morges fikk meg på andre tanker.

Æsj. Jeg torde ikke en gang åpne vinduene for å få et bedre bilde (men det gjør ikke noe, for vinduene våre er gullende rene, i går morges hang det plutselig en fyr utenfor og vasket, heldigvis var alle relativt påkledde).

Et av problemene med å bo i 18. etasje er at man får et så mye bedre overblikk over luftsituasjonen her i Beijing.

12-01-2010; 12:00; PM2.5; 264.0; 314; Hazardous // Ozone; -0.1; 0; No Reading

BeijingAirs målinger på Twitter

Jeg går ikke ut dit nå. Gud vet hvor mange måneder av livet mitt jeg hadde mistet av det.

September gjør meg sentimental

Beijingsommeren er varm. «Vent til september,» sa alle jeg snakket med. «Da blir det hen shufu, veldig behagelig.»

September er over. Dette skrev jeg for meg selv for noen uker siden.

«Beijinghøsten er også varm, men en annerledes form for varm. Sommerens klamme tak er, om ikke borte, så slapt og kraftløst. Ettermiddagssolen er lun og gyllen. Jeg trenger ikke sette pris på kunstig kulde lenger.

På slike dager er ikke provisoriske lesesaler i bleke, kalde klasserom noe for meg. Jeg går på kafé! Der kan jeg sitte med en kopp melk med en skvett kaffe i og høre på summingen av fremmede språk rundt meg. Hanyu-gloser går så mye lettere ned når man er i godt humør, og det er slett ingen skam i å nyte en middag ute alene.

Etterpå sykler jeg hjem. Selv folkemengdene føles mindre masete i september.»

Slutten av september er konseptet liangkuai – deilig og kjølig – som jeg har ventet på siden jeg kom hit. Lær deg ordet; kinesere elsker det. Nå venter jeg bare på hongye, rødt høstløv – at løvet på trærne skal endre farge. Jeg er klar for oktober nå.

秋风入窗里

罗帐起飘扬

仰头看明月

寄情千里光

The autumn wind enters through the window,

The gauze curtain starts to flutter and fly.

I raise my head and look at the bright moon,

And send my feelings a thousand miles in its light.

Dikt og oversettelse fra chinese-poems.com. Bildene er linket.

En blå dag i Wudaokou

I dag skjedde det noe underlig! Et kraftig regnskyll i går ser ut til å ha vasket bort mye av smogen, så da vi kom ut fra klassen kl. 12 i dag var det blå himmel! Blå himmel, kjølig vind og behagelig varme uten 80%+ i luftfuktighet! Det føltes litt som en veldig deilig norsk sommerdag, og det var meget snodig. For å illustrere, skal jeg vise hvordan utsikten fra rommet mitt vanligvis ser ut:

I dag så det sånn ut:

Legg spesielt merke til fjellene i bakgrunnen. Jeg har bodd her en måned og ante ikke at vi hadde noen fjell i nærheten. Håper på mer av dette!

(Kulturnotat: Kinesere liker også å snakke om været. Nyttig frase: Tài rè le! (太热了) – Det er for varmt.)