Forfatterarkiv: Xiao Wang

Side 5 av 27« Første...456...1020...Siste »

Om å flytte til Taipei

taipei 101 by kingf

Her er noen praktiske opplysninger om reisen vår og de første ukene i Taipei, med håp om at de kan komme noen til nytte:

Reisen: Vi tok SAS-fly til Heathrow, og så Cathay Pacific Airways til Taipei med mellomlanding i Hong Kong. Hong Kong International Airport er veldig stor, og det er lurt å finne gaten fort under mellomlandinga siden man kan være så uheldig å måtte ta tog innad i terminalen. Cathay Pacific hadde god service og ålreite fly men noe suspekt mat. Jeg fikk opprinnelig kun boardingkort til Hong Kong, men siden jeg ville ha dårlig tid i Hong Kong (som ikke ble noe bedre enn at flyet vårt var forsinket) fikk jeg ordnet boardingkort helt frem allerede ved skranken deres i London, som gikk helt fint. Når flyet lander i Taipei er det antakelig lurt å gå rett til visumkontrollskranken, vi stanset for å ta ut penger og havnet dermed bakerst i en veldig saktegående kø – det tok ca. tre kvarter å komme oss gjennom der.

Taxi inn til Taipei sentrum (Zhongshan-distriktet) kostet litt over 1000 dollar, altså 200-300 kr. Vi burde kanskje syntes det var litt suspekt da vi ble huket tak i av en taxidealer og ledet ut bakveien til flyplassen gjennom herretoalettet, men vi endte faktisk trygt og greit opp på hostellet vårt.

Hostell: Hostellet vi bodde på heter Travel Talk Taipei Backpacker Hostel og ligger i Zhongshan-distriktet. Vi var svært fornøyde med oppholdet vår der – det var et ganske sosialt hostell med en blanding av internasjonale studenter og backpackere, og et svært hyggelig og pratsomt vertskap. I tillegg var sengene supermyke, noe jeg ikke forventet i øst-Asia (til sammenlikning er madrassen min i leiligheten like fluffy og ettergivende som en stålbjelke).

Lilleulv på hostell med mobil
Lilleulv benytter seg av den sosiale atmosfæren på hostellet.

Finne bolig: Det er mange måter å finne bolig på i Taipei for studenter. Hvis du drar alene bør du vurdere å benytte deg av studentinternatet. Det er superbillig og du kan få plass på den campusen du har flest timer på, som betyr kort skolevei. I NTNUs tilfelle involverer det også å dele rom med minst tre andre mennesker og soving i køyeseng, så det er rett og slett noe man må vurdere om passer en.

Det andre måten er å finne et allerede eksisterende kollektiv og flytte inn. Selv hvis man ikke har kontakter fra før går dette fint an, bl.a. via Facebook-gruppa Looking for Roommates or Apartments in Taipei and Taiwan, eller ved å spørre rundt når man ankommer. Vi fikk mange mailadresser og lenker av studenter ved hostellet i Taipei som allerede hadde vært der en stund. Det finnes også gode nettsider til dette, f.eks. Tealit og 591.com.tw.

Grunnet dårlig tid og spesifikke ønsker (leie av egen leilighet med to soverom i nærheten av NTNU) endte vi opp med å bruke en eiendomsmegler, Rental Taiwan, som snakker engelsk og var ålreite å jobbe med. Prisen deres var en halv månedsleie, og inkluderer også at vi når som helst kan ringe og plage dem hvis vi har problemer. Dette tilbudet har vi måttet benytte oss av, og de har så langt vært veldig hjelpsomme. Vi betaler tilsammen 27000 taiwanesiske dollar i måneden (26500 er leie, 500 er «management fee» som vi betaler til han vaktmesteren i første etasje vi ikke skjønner bæret av hva sier), som er litt under 3000 kroner i måneden på hver. Selv hostellvertinnen vår mente at dette var en god pris.

Ikke avtal å leie noe usett!

Visum og oppholdstillatelse: Siden jeg skal være her et helt år funker det ikke å sitte her på turistvisum, man må ha såkalt resident visa + Alien Resident Certificate (ARC). Jeg og Lilleulv fikset dette på forskjellige måter. Jeg søkte om resident visa allerede i Norge, som er en mer omfattende prosess enn å søke om turistvisum, og måtte dermed teste meg for syfilis allerede i sommer. Å søke om visum gjør man ved Taiwan Representative Office i Oslo, der de var veldig hyggelige og hjelpsomme og husket meg da jeg kom for å hente visumet mitt etter en uke. Når man så får resident visa og ankommer Taipei har man femten dager på seg til å søke om ARC. ARC er ikke så vanskelig å søke om, du tar med alle papirene dine til National Immigration Agency og står i kø en stund, og så drar man tilbake etter rundt to uker og henter oppholdstillatelsen sin – ferdig! Så jeg var ferdig med alt papirstyret for oppholdet mitt her i Taipei allerede i midten av september.

Lilleulv på sin side søkte om turistvisum i Norge. Han må dermed søke om resident visa etter å ha vært i Taipei i fire måneder, som involverer hele legeundersøkelsen og papirmølla som jeg gikk gjennom i Oslo i sommer, for så å søke om ARC. Hvis man bare skal være i Taipei i ett semester går det an å komme inn på turistvisum og så be om å få dette forlenget, og da slippe resident visa og ARC, men hvis man skal være her i over et halvt år er det ingen vei utenom (som jeg vet om).

Spoiler: Jeg hadde ikke syfilis.

Kinas spøkelsesbyer

To reportasjer – en fra 2011 og en oppdatering fra 2013 – om Kinas såkalte «spøkelsesbyer»: nye storbyer som blir bygd opp fra grunnen av for så å bli stående tomme. Dette utgjør en del av et noe paradoksalt problem: på den ene siden er det et stor etterspørsel etter boliger i urbane strøk, men på den annen side er det bydeler og hele byer som blir stående tomme fordi de er for dyre for folk som trenger dem, og uten folk er det også lite grunnlag for arbeidsplasser på disse stedene.

Blant stedene de besøker finner vi Ordos (Indre Mongolia), en storby så tom at den er blitt et turistmål, New South China Mall (Dongguan, Guangdong-provinsen), verdens største kjøpesenter som stort sett står tom, og Tianducheng (Zhejiang-provinsen), en forsøksvis replika av Paris med brosteinsboulevarder, vakre europeisk-inspirerte boliger og sitt helt eget Eiffeltårn.

.

SBS Dateline har også en nettside om spøkelsesbyene med bl.a. satelittfotografier og hvordan reporteren, Adrian Brown, ble tatt imot av myndighetene i en av byene han dro til.

Andeegg og øl

boks med månekaker i

Mange sliter med å skille mellom fastlands-Kina og Taiwan. Jeg har det motsatte problemet; jeg ser på dem som to så adskilte enheter – dette er forøvrig også en dårlig idé – at jeg et øyeblikk ble direkte overrasket da jeg innså at de feirer midthøsfestivalen her i Taiwan også. Og hvorfor skulle de ikke det? Midthøstfestivalen (中秋节, Zhōngqiūjié), også kalt Månefestivalen, er tross alt en av de tradisjonelle festivalene som feires flere steder i øst-Asia, ikke bare fastlands-Kina, og er altså ikke et KKP-påfunn. Midthøstfestivalen blir stort sett feiret i september (den 15. dagen av den 8. måneden i månekalenderen, så 19. september i år) og er både en høsttakkefest, en tradisjonell religiøs feiring og en feiring av familie og gjenforening.

Her er greia:


Hvis du vil ha mer info kan du ta en titt på Tumblr-bloggen Fuck Yeah Chinese Myths, som har laget en liten samling med historier om midthøstfestivalens opprinnelse, med oppsummeringer av historien om Hou Yin og Chang-e, kaninen i månen, Wu Gang, hvorfor kineserne spiser månekaker og hvorfor de titter på månen. Evnt. kan du ta en titt på den norske Wikipedia-artikkelen om midthøstfestivalen.

månegudinnen chang'eMånegudinnen Chang’e, tegnet av Shi Yu

Lilleulv og jeg måtte jo feire dette på et vis, for sånt gjør man jo når man er sinofil (evnt. bor i Taipei og har langhelg). Jeg kikket opp på månen på et tidspunkt siden det er meningen at familiemedlemmer som er langt fra hverandre skal se opp og huske at man ser på den samme månen, men så kom jeg på at jeg hadde glemt å nevne dette for noen hjemme, så jeg ser helst til at dere der hjemme i Oslo titter på månen i kveld. Og slekta nordpå også, jeg tror ikke dere har midnattssol lenger nå så dere har ingen unnskyldning til å ikke gjøre det.

Uansett, vi skulle feire. På onsdag kom vi på at trass i å ha bodd her i en måned har vi ennå ikke kjøpt ordentlig kinesisk løsvektste. Jepp, jeg hører deg gispe der borte, Xiao Long, men sånn er det altså – te var på en liste med ting vi ennå ikke har ordnet, en hel måned ute i oppholdet; en liste delt med bl.a. gafler og varmtvann i dusjen. Så vi fikk kjøpt te – jasminte til meg og oolong til Lilleulv, og vi lærte å rulle høye kopper mellom hendene av en fyr med en gigantisk fisk i et altfor lite akvarium. Jeg skal ta bilder neste gang jeg drar dit.

Så skulle vi ha øl, som forsåvidt var enkelt nok, skjønt da jeg gikk og kjøpte øl på 7-11 fikk jeg denne på kjøpet:

plastmappe med søte dyr på fra 7-11Utveksling er minst 50% forvirring

Så måtte vi selvsagt ha månekaker. Ingen av oss synes månekaker er sånn superdigg (de er… litt tunge), men månekaker må man ha. Vi kjøpte den billigste boksen med månekaker vi fant, og vi antar at det er en blanding av kaker med andeegg-fyll og kaker med rød bønne-fyll, men vi har selvsagt ikke peiling.

månekaker og taiwanesisk øl

månekaker med egg og røde bønner

Alle som har smakt en vet at det største mysteriet med månekaker er hvordan de har greid å putte så mye mat inn i en så liten kake. Vi orket bare én hver.

Kinarull – Nord-Korea-utgave!

North Korea — Pyongyang Metro by fljckr

Denne skrev jeg opprinnelig i mai, men jeg glemte å publisere den. Det er lenge siden forrige kinarull, så jeg slår nå tilbake med masse interessant info om forholdet mellom Kina og Nord-Korea. Anbefaler spesielt Bajoria/Xu 2013, Nanto/Manyin 2010 og Jun 2013.

Hvis du er interessert i mer stoff om Nord-Korea har jeg også skrevet en post om nord-koreansk popmusikk, en post med tre artige fakta om Nord-Korea, og en post om dokumentarfilmen A State of Mind.

Human Rights North Korea – jevnt oppdatert tumblr-blogg som deler artikler om menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea.

Jayshree Bajoria og Beina Xu: The China-North Korea Relationship – en god oversikt over forholdet mellom Kina og Nord-Korea og hva de respektive partene tjener på det (Council on Foreign Relations, 02.13)

Baton Gill: China’s North Korea Policy – enda en oversiktlig rapport om Kinas Nord-Korea-strategi og hvilke faktorer som spiller inn i strategien deres, fra et amerikansk perspektiv (United States Institute of Peace, 07.2011)

Celia Hatton: Is China ready to abandon North Korea? – har Kina fortsatt grunn til å holde på sitt nære forhold til Nord-Korea? (BBC News, 04.13)

Jenny Jun: Dealing with a Sore Lip: Parsing China’s “Recalculation” of North Korea Policy – Kina «rekalkulerer» sitt forhold til Nord-Korea; hvordan foregår det? (38 North, 03.13)

Malcolm Moore: China breaking UN sanctions to support North Korea – Kina har tatt noen små steg for å fjerne seg fra det tette forholdet med Nord-Korea, men dette har lite å si i praksis (The Telegraph, 04.13)

Malcolm Moore: China ‘shifts position’ on North Korea – Det hevdes at Kina begynner å miste tålmodigheten med Nord-Korea (The Telegraph, 04.13)

Dick K. Nanto og Mark E. Manyin: China-North Korea Relationship – En lengre, god innføring i sino-koreanske relasjoner med oversikt over Kinas interesser i å holde Nord-Korea i gang (Congressional Research Service, 12.10)

Daniele P.: North Korea’s Reasonable Folly – «Suppose for a moment that North Korea is not as crazy as we are often made to believe.» (East Asian Gazette, 04.13)

John Ruwitch: Insight: China’s freeway to North Korea: A road to nowhere – om sino-koreanske relasjoner på lavere nivå og grensehandel (Reuters, 04.13)

Shen Dingli: Lips and Teeth – hvordan kan Kina bli tøffere i håndteringen av Nord-Korea? (Foreign Policy, 02.13)

Scott Snyder: Year of China-DPRK Friendship; North’s Rocket Fizzles – om Kinas strategiske og diplomatiske interesser på den koreanske halvøya (Comparative Connections, 04.09)

Side 5 av 27« Første...456...1020...Siste »