For tiden er det lite av både rumpeldunk og k-pop. Det har vært siste innspurt før leseuka, en friuke som markerer at vi er halvveis i semesteret. Dette betyr innleveringer, presentasjoner og mye lesing. Og prokrastinering på høyt nivå.
Beklager, nå kommer det et sånt dagbokinnlegg. Dette har jeg drevet med den siste uka:
Lørdag: Jeg har fått en greie for spontane gåturer, noe jeg aldri har hatt før, så jeg bestemte meg for å følge magefølelsen og endte på en bro over Themsen.
Søndag: På søndag var jeg i kirka en tur, for første gang på flere år.
Det var egentlig ganske hyggelig. Kort oppsummert: Jeg har funnet en menighet som har ettermiddagsgudstjenester, spanderer øl på sine nye medlemmer og har pub-quiz på tirsdager. Det var også veldig mange folk på min alder der. Mulig sammenheng? Den norske kirke, se og lær!
Vi går videre.
Min nye venninne Misjonæren har tatt over mesteparten av mitt sosiale liv, siden hun tydeligvis sanset at jeg ikke helt får til sånt selv, og introduserer meg til alle mulige slags folk. Så på søndag kveld var vi en liten gruppe som ble invitert hjem til en kinesisk og en koreansk jente på middag. Vi fikk servert nudler, ingefærgreier og mye annet godt.
Siden vi var gjester ble vi selvsagt vartet opp:
Vi: Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe?
De: Neida, bare sitt ned.
Vi: Sikker?
De: Jada, bare sitt ned.
Vi: Virkelig, vi vil gjerne hjelpe, er det noe-
De: Sitt.
Mandag: Etter et insider-tips fant jeg en ny rute til og fra skolen, som jeg skal prøve å variere med min vanlige rute:
Ikke noe annet skjedde denne dagen.
Tirsdag: Den ene kinesisklæreren min ble noe forvirret da hun oppdaget at jeg ikke var fra Guangdong eller Hong Kong, som hun trodde. Men at jeg faktisk var norsk. Vel er jeg ikke blond, men… virkelig?
På kvelden dro jeg på engangskurs i arabisk grammatikk, fordi hvorfor ikke.
…du vet du ikke er gira på å gjøre kinesiskleksene dine når du bestemmer deg for å dra på kurs i grammatikken til et språk du ikke kan isteden.
Onsdag: Jeg holdt en presentasjon om afrikanske stater og korrupsjon til Politics of Development-klassen. Det er morsomt, jeg har vært så sinosentrisk de siste årene at jeg helt hadde glemt at det eksisterer et helt kontinent sør for Europa. Fikk en skikkelig aha-opplevelse her om dagen: «Oi, Afrika er faktisk ganske spennende!»
Så følte jeg meg litt dum. Det er bare to uker til jeg fyller 23 og mitt fjerde år på universitetsnivå, og først nå oppdager jeg Afrika, liksom.
På ettermiddagen/kvelden var det øvelse med geriljakoret, og overraskelseskonsert med såpebobler for en gjeng litt overraskede passasjerer som kom med kveldstoget fra Paris. De aller fleste så fornøyde ut.
Torsdag, fredag, lørdag: Skole, skole, skole. Nå puster jeg litt ut før jeg kaster meg over en oppgave om kvinner i revolusjonære operaer under Kulturrevolusjonen som skal leveres 12. november, men jeg får besøk fra Norge neste helg og vil helst slippe å sitte inne med pekingopera akkurat de dagene.
Snakkes!
