Det er en del ting jeg trodde jeg visste om England og engelsk kultur, eller ihvertfall londonsk kultur, som jeg nå har fått bekreftet. Andre ting er fullstendig nye for meg. Og jeg elsker dem. Her er et utvalg.
1. «Bloody» istedenfor andre ufine forsterkelser. «Bloke»/»fellow» istedenfor «guy». «Oh, bless him»/»bless you»/»bless her»/»bless them». At folk ikke inviterer meg på te, men på en «cuppa». Adjektiver av typen «brilliant», «magnificent» og «lovely». At folk faktisk bruker disse uttrykkene.
2. Høfligheten. Måten folk unnskylder seg på selv om det ikke har skjedd noe galt og hvis det hadde det, hadde det ikke vært deres feil uansett. «Sorry, sorry.»
3. At engelskmenn er like flinke til å sutre over været som nordmenn.
4. At jeg knapt kan gå femti meter uten å ha passert en pub. At pubene heter ting som «Northumberland Arms» og «The Queen’s Head».
5. Alle de små parkene bak høye murer, som man må vite hvor er for å finne dem.
6. At menn med hatt er et vanlig syn.
7. At kirken jeg har gått til et par ganger nå har tur på puben etter endt gudstjeneste istedenfor kirkekaffe. Nye medlemmer blir påspandert øl.
8. Svarte dører med utsmykkede dørhammere.
9. Underdrivelser.
10. At alt blir bedre med en kopp te.
Jepp, det er fasinerende hva «a nice cup of tea» kan kurere. En kopp te, og alt går straks så meget bedre, i hvert fall på britiske filmer.
Det virker ikke som Miss Marple overdriver det engelske forholdet til te. Bortsett fra at de i London drikker temmelig store mengder kaffe også, da.