Fem dager i London, og jeg er på paraply nummer to. Det føles litt urettferdig. Et av privilegiene med å være norsk er jo at når man er i utlandet skal været automatisk være bedre enn hjemme; heldigvis hadde jeg ikke enormt høye forventninger til det engelske skydekket…

Utover det er jeg litt stressa. Forkjølelse og skolestart er ingen god kombinasjon, og dessuten er korridoren min full av party-amerikanere. I tillegg fungererer fagregistrering slik at jeg må oppsøke hver enkelt foreleser og få underskrift på at de er villige til å la meg bli med på kurset, og jeg fikk en muntlig overraskelses-plasseringsprøve i kinesisk som gjorde at foreleseren i kurset jeg vil ta antakelig ble litt skeptisk til intelligensen min. Men amerikanerne holder faktisk munn når jeg ber om det, kinesisklæreren er villig til å la meg ta den skriftlige plasseringsprøven* og jeg har gul, og ikke hvit, lyspære i taklampa på hybelen, så jeg tror dette skal bli ganske så levelig tross alt.

Apropos hybelen min. Dinwiddy House er et sjarmerende bygg med pappvegger og et aldri så lite kakerlakkproblem. Jeg deler korridor og kjøkken med fem andre mennesker, og siden SOAS er et hippieuniversitet har har vi også tilgang til Dinwiddys felles kjøkkenhage. Vinduet mitt har gitter. Her er utsikten fra rommet mitt:

I tillegg til storbyutsikt har jeg vegg-til-vegg-teppe

og eget bad.

Ikke noe å skrive hjem om, kanskje, men for første gang i livet har jeg mitt helt eget bad. Er ikke det en voksengreie, så vet ikke jeg.

Jeg har også denne

og denne

Resten av uka skal jeg bruke på å forberede meg til kinesiskprøven, fly rundt etter resten av foreleserne mine, smake på veggisvellingen som Hare Krishna-folka deler ut utenfor skolen, prøve å gjøre noe ut av de bekjentskapene jeg har fått, og finne en lampe, for den eneste lyskilden jeg har er taklampa. Lysbryteren til den er ved siden av inngangsdøra, og konsekvensen er at jeg må bruke lommelykt når jeg skal gå til sengs. Upraktisk.

*muligens fordi den personen som var før meg «ikke kunne noenting». Tusen takk, ukjente person, for at du myknet opp læreren for meg