Vi gikk opp alle trappene til selve muren, tittet rundt der en stund og tok så toboggan-kjelke ned, et opplegg som minner om bob på akebrett. Jeg vet ikke helt hvorfor de har valgt å legge en akebane ned fra muren, men det har de nå gjort. Selv om jeg havnet rett bak en tysk småbarnsfamilie som tydeligvis ikke skjønte hvordan man akselererte, var det fantastisk artig (men burde jeg egentlig bli så fornøyd når de gjør noe så merkelig som å legge en sklie ned fra sitt fremste landemerke?).

Denne murdelen er visst litt over 2 km lang, men det var så fantastisk varmt at jeg ikke orket å gå mer enn kanskje 600 m. Kanskje til høsten. Den delen som skal være vakrest og mest urørt og som jeg har mest lyst til å dra til, Simatai, er visst dessverre stengt.

Vel, jeg er fornøyd.