Til å involvere to såpass stille og rolige personen er kollektivet til Lilleulv og meg overraskende bråkete. Det er antakelig fordi vi begge, skjønt kanskje spesielt jeg, har en uheldig tendens til å plukke opp nye instrumenter. Lilleulv har tatt med okarinaen sin, og jeg hadde opprinnelig planer om å plukke opp en ukulele her i Taipei og fortsette (det viste seg at NTNU hadde sin egen ukuleleklubb), men så oppdaget jeg at skolen min tilbød valgfag i klassiske kinesiske instrumenter, altså guzheng, pipa og det jeg går for, erhu; et behagelig bærbart strykeinstrument med en melankolsk tone.

.
Jeg har skrevet om erhu før. Allerede i min første bloggpost fra Beijing i 2010 nevnte jeg at jeg hadde «forelsket meg hodestups i et kinesisk strengeinstrument jeg ikke kan navnet på». Dette instrumentet er altså erhu, «to-streng», kinesisk fiolin, et av de mest kjente kinesiske instrumentene, og jeg har nå fått sjansen til å radbrekke det hver torsdag klokken to til fire.

Kommer snart til et nachspiel nær deg

Så nå sitter jeg og tilbringer ettermiddagene i sofaen hjemme med en aktivitet som for naboen antakelig høres som, for å låne en kjent fiolinklisjé, kattetortur. Vi har ennå ikke fått naboklager, for heldigvis er våre nærmeste naboer kontorlokaler, vennligsinnede munker og barnefamilier som bråker mer enn meg og erhuen min. Så skal jeg gjøre mitt beste for å gjøre lyden mer publikumsvennlig i løpet av året, før jeg tar med instrumentet hjem til Norge; pappa var langt vennligere innstilt til planene mine om å dra på sommerferie til Nord-Korea enn dette musikkprosjektet.

Dermed er det eneste som stanser meg muligheten for at jeg selv knapt vil greie å utstå mitt eget spill. Jeg tror ikke det skal bli et problem heller, med tanke på at dette er favorittvideoen min på YouTube:

«Jurassic Park Theme Song (melodica cover)»