Månedlige arkiver: januar 2013

Kinarull 01.13

Jeg lenker til Kina-relaterte ting jeg har lest i det siste. Og annet.

Li Zhensheng: Red Color News Soldier Book – en samling fotografier fra Kulturrevolusjonen (Contact Press Images)

Rachel Lu: Online and Off, Social Media Users Go to War for Freedom of Press in China – en oppsummering av Southern Weekend-protestene (Tea Leaf Nation, 01.13)

Evan Osnos: One nation under smog: The rules for Beijing living – Evan Osnos, som bor i Beijing, skriver om dagliglivet under smogen (The New Yorker, 01.13)

Daniele P.: A painful beauty – Sexual Harassment in South Korea – om kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering ved arbeidsplasser i Sør-Korea (The East Asia Gazette, 04.12)

Daniele P.: K-Pop’s slave contracts – a glance at South Korea’s entertainment industry – om idolindustrien i Sør-Korea og den harde kontrollen som utøves over artistene (The East Asia Gazette, 05.12)

Didi Kirsten Tarlow: Bringing (Insert Name Here) Home for the Holiday in China – i Kina, der det er hardt press på unge om å gifte seg, kan du leie en kjæreste til å ta med hjem til nyttår (International Herald Tribune, 01.13)

Amalie Meling Vikse: India, et av verdens farligste land for kvinner – om vold mot kvinner i India, fokuset på den offentlige sfæren og dobbeltmoral (Fokus INDIA, 01.13)

2 svar

Snøkaos!

Jeg hadde store planer om å lage en post der jeg mobbet den engelske vinteren, med fotografier av den grønne plenen utenfor og trærne som fortsatt blomstrer i St. George’s Gardens, men sist fredag begynte det jammen å snø.

Et tynt, finkornet pudderlag la seg på fortauene (og i nakken min), og hele London gikk i stå. Grunnet været kom halve klassen for sent, og jeg fikk en ny venn da jeg og en jente fra de franske Alpene flirte over konseptet «snow days» sammen.

Det fortsatte å snø over helga, og mandag var den vakreste dagen jeg har opplevd så langt i London. Det var rett over frysepunktet, sola skinte (for en gangs skyld) og det glitret i den fortsatt hvite snøen. Jeg gikk rundt og gliste fornøyd hele dagen fordi været minnet meg om det punktet der vinter tipper over mot vår, men ingen av de engelske vennene mine skjønte hva jeg snakket om.

Bysbarnas reaksjon på disse centimeterne med snø var nesten rørende. Hvor enn jeg gikk stod det snømenn i veikanten; snømenn som stort sett ikke rakk meg til høyere enn midt på leggen. Folk i gata forsøker seg på snøballkamper; disse varer gjerne i rundt femti sekunder før snøen er brukt opp. I går hadde jeg en opplysende diskusjon om dekkskifte som overgangsritual mellom årstidene med en medstudent som kun hadde én kategori bildekk, nemlig bildekk.

Jeg er vanligvis ingen stor tilhenger av vinteren, og i Norge er jeg sutrete og temperaturfølsom. Her er jeg en lodden fjellgeit.

1 svar

Tilbake i London

2012. For et år, hva? For meg var det et temmelig turbulent år, med både store oppturer og nedturer. Svært mye skjedde. For eksempel lagde jeg denne:

Med lua fortsatt fuktig av smeltet snø og kofferten full av varme gensere landet jeg i dag på Heathrow for å fullføre de resterende to tredjedelene av mitt opphold i London. Det var et tidspunkt jeg bare ville bli i Oslo, dra tilbake til det jeg er vant til, det som er enklest, mest komfortabelt. Tilbringe dagene på Blindern, med én times lesing på Sophus Bugge før jeg før jeg overtaler noen til å bli med på en tilsvarende lang kaffepause på Trygve (det skal som regel ikke så mye til); kveldene med kinesisk te og levende lys på Vestgrensa eller øl på Carl Berner der sigarettrøyken henger tungt under taklampa; fredagene på jobb med vafler til, og børek fra under Forskningsparken t-banestasjon til lunsj – helst den med kylling.

Men det er selvsagt ikke sånn ting fungerer. Utsiktene til å ha et bad helt for seg selv vant, og nå er jeg tilbake på Dinwiddy. Jeg har mange planer. Jeg skal bli bedre til å lese – dette er tross alt mitt åttende semester på universitetsnivå, så det er på tide at jeg faktisk skaffer meg noen skikkelige lesevaner. Dette er året. Helt sant.

Jeg skal også finne ut om jeg flytter til Taiwan et år for å ta mitt femte år på bachelornivå, eller om jeg virkelig skal gå opp til neste nivå og søke meg inn på et masterprogram. Det blir nok Taiwan. For dette er året. Året der jeg både får gode arbeidsvaner og lærer meg å prate kinesisk igjen.

Men først London.

Rumpeldunk, musikaler, ukulele og mer chicken fried rice til 3.80 enn jeg greier å spise opp. Her ligger gradestokken på et par plussgrader, og alle mine engelske venner er i ferd med å fryse ihjel. Kjøkkenet på Dinwiddy lukter like underlig som før jul. Mine ene bråkete amerikanske nabo er erstattet med en ny bråkete amerikansk nabo. Jeg skjønner fortsatt ikke London-dialekt.

Hallo, London.

1 svar