Da jeg stod opp i dag hadde jeg kun ett mål: Jeg skulle rense sluket i dusjen min, for det er blitt tett.

Isteden ble jeg med i en ukuleleklubb.

I formiddag fikk jeg nemlig min daglige mail fra SOAS-studentunionen. Av og til leser jeg faktisk gjennom den, som i tilfellet med SOAS-jurten. Og nå fikk jeg vite at SOAS har en ukuleleklubb. Terminally talentless welcome. Jeg har prøvd ut ukulele før, siden jeg på senvinteren dette året fikk akutte musikkabstinenser, men innså at det å prøve å få inn pianoet mitt inn på studenthybelen ville være noe fåfengt. Så jeg lånte en ukulele på Deichmanske bibliotek, noe som forøvrig anbefales på det varmeste.

Jeg liker ukulele. Og siden jeg er veldig sky og knapt tør å gå på kjøkkenet for å lage en kopp te hvis det er noen der fra før, endte jeg selvsagt opp med å dra.

Så nå sitter jeg igjen med denne:

Den er veldig fin og limegrønn, men kun til låns. Jeg har bestemt meg for å spandere en skikkelig ukulele på meg selv i bursdagspresang.

Møtet var gøy, og, som alt annet jeg driver med, temmelig useriøst. Vi gikk gjennom noen julesanger, noen bluesakkorder, og sang litt Beatles. Vi så på denne videoen da vi skulle lære Paperback Writer:

Men vi fikk beskjed om at i SOAS-ukuleleklubben liker vi ikke sånt. Vi identifiserer oss mer med dette:

Så fikk vi beskjed om at neste uke skal vi lære Gangnam Style.

Gangnam Style forfølger meg.