Wow! Det er allerede bare én måned til jeg drar hjem for å feire jul! Hvor ble tida av? Det skjer ikke så mye i livet mitt for øyeblikket, det går mest i skole, rare fritidsaktiviteter og ukelele (nevnes separat, siden ukulele ikke er en rar fritidsaktivitet).
Det er mye liv og røre på SOAS for tiden, kanskje til og med litt mer enn vanlig. En større gruppe studenter har okkupert deler av den ene bygningen i protest mot okkupasjonen av Gaza (ifølge førstehåndskilder prøvde de å klatre inn gjennom vinduene for dramatisk effekt). Alle møter og arrangementer i Brunei-galleriet måtte avlyses. I tillegg har alle studentene på skolen muligheten til å ta fri for å delta i den store nasjonal demonstrasjonen mot høyere skolepenger og kutt i utdanningsstøtten. Dessuten er det murring blant deler av studentmassen etter at forslaget om å kjøpe inn en Dance Dance Revolution-maskin til skolen ble nedstemt i studentallmøtet. Mye som skjer, med andre ord.
Jeg sitter i Junior Common Room og prøver å lære meg alt- og tenor-stemmene til en sang jeg skal lære koret i ettermiddag. Det går sånn passe. Jeg skulle egentlig gjøre det i går, men jeg ble distrahert av min flunkende nye ukulele, kjøpt på Duke of Uke, din lokale spesialistbutikk for ukuleler og banjoer. Og jeg har dratt på oppdagelsesferd i nabolaget:
Hardt liv.
Å lese om SOAS gjør meg faktisk alltid i litt bedre humør. Takk!
(Liker forresten at en nybakt karateverdensmesters umiddelbare reaksjon er å danse Gangnam Style ute på matta.)
Så bra! SOAS er en fascinerende plass.
Haha, jeg likte spesielt det lille, høflige nikket helt mot slutten.