I dag fikk jeg en mail fra SOAS-studentunionen. Det får jeg forsåvidt hver dag, men i dag var det en overskrift som fikk meg til å faktisk lese innholdet.

THE SOAS YURT NEEDS YOU!!!

Our beloved Union yurt is in a sorry state. Sticks are broken, the crown is snapped, the walls have caved in and the felt is falling apart. It’s so bad it yurts! As a result the Union is looking to build a team of dedicated yurt carers, who will love and care for the yurt in its (not so) old age. It promises to be a great project and those involved will gain many new yurt skills, in fact you will likely become an exyurt in all yurt repairs.
If you have any experience in yurt maintenance, have ever lived in a yurt or just want to learn about a yurt then yurt gonna love this project.

Skolen min har en jurt. En egen skolejurt. Som trenger en egen gruppe skolejurtpassere.

Jeg tror favorittdelen min med denne mailen er at de antar at opptil flere av mottakerne har bodd i jurt før – og at de antakelig har rett.

Ordspillene kommer på andre plass.