Familien har kommet ned til Beijing for å besøke meg, og jeg får ta inn på hotell med dem og leke turist.
Det føles veldig rart å gå inn i familieferiemodus nå, etter så lang tid som Beijing-expat. Fredag flyttet jeg nedover via t-bane, med alt for mye bagasje. Den dagen var det også nasjonaldag. Halve Kina drar inn til Beijing i løpet av The Golden Week (den ferieuka de får i forbindelse med 1. oktober), og de tar t-banen, de også. Vi fikk ikke gjort så mye, egentlig, bare spist lunsj og sett på de enorme folkemengdene på Tiananmen Square. Vi stod litt utenfor området – det var ikke snakk om å våge seg inn på selve plassen. Xiao Long forteller mer.
Selv om det ble lite feiring og mye slit, vil jeg for alltid huske to merkelige ting som skjedde denne dagen:
1. Da jeg og Xiao Long kom opp fra t-banestasjonen på Tiananmen East Station, gikk familien min akkurat forbi. Ikke så rart, tenker du kanskje, siden vi alle hadde tenkt å møtes der uansett. Men vi hadde ikke avtalt tidspunkt. Og så kan man jo tenke på at halve Beijings befolkning pluss en god del folk utenfra skulle komme og besøke Tiananmen den dagen – det blir lett en del millioner mennesker – og at hele t-bane-systemet var fullstendig nedkjørt den dagen, og plutselig ble det litt av en tilfeldighet.
2. En kinesisk kvinne på t-banen tilbød meg setet sitt. Altså, seriøst.
Velvel, ikke så mye nasjonalistisk feiring på oss. Vi besøkte heller kjøpesenteret Intime Lotte, som vil være en vits i lengre tid fremover.
Xiao Long: Harru vært intim me’ Lotte eller? Høhøhøhø.
(o.l.)
(Et lite notat, forresten: da jeg tidligere søkte på expat (altså en som er bosatt et annet sted enn fedrelandet sitt) på de engelske Wikipedia-sidene, var visst det svenske motstykket «landsförvisning». Hmmm.)