Kategoriarkiv: Kinamat

Andeegg og øl

boks med månekaker i

Mange sliter med å skille mellom fastlands-Kina og Taiwan. Jeg har det motsatte problemet; jeg ser på dem som to så adskilte enheter – dette er forøvrig også en dårlig idé – at jeg et øyeblikk ble direkte overrasket da jeg innså at de feirer midthøsfestivalen her i Taiwan også. Og hvorfor skulle de ikke det? Midthøstfestivalen (中秋节, Zhōngqiūjié), også kalt Månefestivalen, er tross alt en av de tradisjonelle festivalene som feires flere steder i øst-Asia, ikke bare fastlands-Kina, og er altså ikke et KKP-påfunn. Midthøstfestivalen blir stort sett feiret i september (den 15. dagen av den 8. måneden i månekalenderen, så 19. september i år) og er både en høsttakkefest, en tradisjonell religiøs feiring og en feiring av familie og gjenforening.

Her er greia:


Hvis du vil ha mer info kan du ta en titt på Tumblr-bloggen Fuck Yeah Chinese Myths, som har laget en liten samling med historier om midthøstfestivalens opprinnelse, med oppsummeringer av historien om Hou Yin og Chang-e, kaninen i månen, Wu Gang, hvorfor kineserne spiser månekaker og hvorfor de titter på månen. Evnt. kan du ta en titt på den norske Wikipedia-artikkelen om midthøstfestivalen.

månegudinnen chang'eMånegudinnen Chang’e, tegnet av Shi Yu

Lilleulv og jeg måtte jo feire dette på et vis, for sånt gjør man jo når man er sinofil (evnt. bor i Taipei og har langhelg). Jeg kikket opp på månen på et tidspunkt siden det er meningen at familiemedlemmer som er langt fra hverandre skal se opp og huske at man ser på den samme månen, men så kom jeg på at jeg hadde glemt å nevne dette for noen hjemme, så jeg ser helst til at dere der hjemme i Oslo titter på månen i kveld. Og slekta nordpå også, jeg tror ikke dere har midnattssol lenger nå så dere har ingen unnskyldning til å ikke gjøre det.

Uansett, vi skulle feire. På onsdag kom vi på at trass i å ha bodd her i en måned har vi ennå ikke kjøpt ordentlig kinesisk løsvektste. Jepp, jeg hører deg gispe der borte, Xiao Long, men sånn er det altså – te var på en liste med ting vi ennå ikke har ordnet, en hel måned ute i oppholdet; en liste delt med bl.a. gafler og varmtvann i dusjen. Så vi fikk kjøpt te – jasminte til meg og oolong til Lilleulv, og vi lærte å rulle høye kopper mellom hendene av en fyr med en gigantisk fisk i et altfor lite akvarium. Jeg skal ta bilder neste gang jeg drar dit.

Så skulle vi ha øl, som forsåvidt var enkelt nok, skjønt da jeg gikk og kjøpte øl på 7-11 fikk jeg denne på kjøpet:

plastmappe med søte dyr på fra 7-11Utveksling er minst 50% forvirring

Så måtte vi selvsagt ha månekaker. Ingen av oss synes månekaker er sånn superdigg (de er… litt tunge), men månekaker må man ha. Vi kjøpte den billigste boksen med månekaker vi fant, og vi antar at det er en blanding av kaker med andeegg-fyll og kaker med rød bønne-fyll, men vi har selvsagt ikke peiling.

månekaker og taiwanesisk øl

månekaker med egg og røde bønner

Alle som har smakt en vet at det største mysteriet med månekaker er hvordan de har greid å putte så mye mat inn i en så liten kake. Vi orket bare én hver.

Middag

24. november. Xiao Wu har vært et eller annet sted og funnet en eller annen form for østasiatisk grønnsakstaco. Xiao Long har popcorn.

«Oi, dere så ut til å ha det kjempekoselig, altså!»

For å gjøre det til en mer middagsaktig opplevelse dekket Xiao Long opp med tallerken og bestikk.

Det funket visst overraskende bra.

Jeg spiste ikke, for UiO hadde lagt ut timeplanene for neste semester på nett og jeg var opptatt med å gå totalt berserk blant alle mulighetene.

Kinamat: Skorpion

En annen ting jeg glemte å nevne: da vi fikk et par gode venner fra Norge på besøk, så jeg og Xiao Long vårt snitt til å stikke ned på markedet i Wangfujing street og spise skorpion. Det var suspekt, særlig da selgeren begynte å vifte levende skorpioner etter oss. Når det er sagt:

*krønsj*

Omnomnom. Det var veldig små skorpioner, da. Vi hadde sjansen til å spise både stor skorpion, slangeskinn og kjempeedderkopp, men alle følte at de hadde gjort unna sin rar mat-plikt for dagen og gikk for kandisert frukt i stedet.

Bilde tatt av roomie Xiao Long. Flere rariteter fra turen vår kan sees hos henne.

Kinamat: Hotpot

Xiao Long elsker hotpot. Hun forguder hotpot. Det er få ting i livet Xiao Long setter like stor pris på som en hyggelig kveld med dempet belysning og hotpot. Da Long-kjæresten var innom for å besøke henne for noen uker tilbake, dro han sannsynligvis tilbake til Norge lettet over å ikke måte spise hotpot igjen før i november.

Jeg synes heller ikke at hotpot er så aller verst.

Hotpot (火鍋 huoguo, også kalt kinesisk fondue) er en sosial aktivitet som kommer fra opptil flere steder – jeg hørte at den kommer fra Mongolia, andre har hørt at den kommer fra Sichuan eller Korea. På border står det en liten gasskokeplate som det blir satt en todelt gryte på, med to ulike sauser i. Vi velger alltid en saus med chili og andeblod til Xiao Long, og en brun soppsaus til meg. Sausene koker opp, og så er det bare å putte ting nedi og fiske dem opp igjen etterhvert som de er ferdige – spinat, lotusrot, potetskiver, løvetannblader, tofu, sopp, svinehjerne for dem som ønsker det (og som ikke nødvendigvis anbefales; rar konsistens og lite smak), nudler og store mengder assortert kjøtt.

Videre søler alle saus utover hele bordet, lukten av gass river i nesa fordi de brukte tre forsøk på å få fyrt opp plata, og kelneren kommer inn, titter seg over skulderen og sier at hvis vi takker nei til kvittering skal vi få en flaske Pepsi. En hel enogenhalvliters flaske, altså, her skal de ikke være gjerrige, altså.

Konklusjon: Namnam. Mye søl. Det meste av god mat involverer søl.

Månekake

I kveld er det Midthøstfestival. Overalt denne uka har mennesker hastet forbi meg med røde papirposer i hendene, fylt til randen med månekaker som skal spises med familie og venner denne kvelden. Bakeriene hadde gateutsalg, og selv skolekantina hadde et bord fullt.

Månekaker er kaker fylt med rare ting. Min favoritt er månekake med grønn te-fyll, som visstnok ikke er en tradisjonell blanding. Brevvenninnen gav meg en tradisjonell månekake med andeegg-fyll. Den smakte underlig. Andre jeg har vært borti er kaffe og kokosnøtt.

Brevvenninnen forklarte den kinesiske skikken:

Brevvenninnen: Om kvelden samles familien, man spiser månekaker sammen, og så går man ut og ser på månen.

Xiao Wang: Hva om det er for forurenset til at man kan se månen?

Brevvenninnen: …det var ikke poenget mitt. Men da må man vel se dit man tror månen er.

Jeg satt forøvrig inne og gjorde lekser.

Side 1 av 212