En uke senere

Jeg har vært ca. en uke i Beijing nå. Den kan stort sett oppsummeres med ordet «klamt». Alt er klamt, særlig vi nordmenn, ferske fra friske ferie-Norge. På siden her ser dere utsikten fra mitt nye soverom, og jeg håper inderlig og naivt at det grå er tåke. Vi (jeg og romkamerater Xiao Long og Xiao Wu) kom til Beijing, døgnville og aircondition-forkjølede, tirsdag formiddag, og booket inn til noen særs harde senger på Peking University Youth Hostel i bydelen Wudaokou nordvest i Beijing, som vi nå er bosatt i.

Vi brukte bare tre-fire timer på å finne leilighet. Megleren vår er hjelpsom og blid, og husvertinnen vår er stort sett stressa, men virker ærlig. Xiao Long sin seng hadde et stort hull i bunnen, sofaen er grellere enn grell og jeg har en steinhard Pikachu/Looney Tunes-madrass, men vi er fornøyde. Neste dag fikk vi flytte inn. Boligmarkedet er altså ganske annerledes enn i Norge.

Vårt første måltid i Kina. Jeg spiste bare noen munnfuller, mest fordi nudlene var av stein. Kanskje skal man ikke kjøpe ferdigtilberedte matbutikknudler klokka ni om kvelden når man ikke vet når de ble kokt. Ikke rart han butikkfyren var ivrig etter å bli kvitt dem.

Selv om klimaet ikke er helt passende meg og jeg skulle ønske de ikke brukte hvitt lys overalt, har det vært en fin uke. Jeg har overlevd på god og billig sushi, utforsket den vakre campusparken, kjøpt spisepinner med pekingoperatema, holdt meg frisk og forelsket meg hodestups i et kinesisk strengeinstrument jeg ikke kan navnet på. Jeg tror heller ikke jeg er blitt lurt av noen. Og i dag var første skoledag, og det var fint selv om jeg forsov meg og ble overrasket av pøsregn. Campus er nydelig, min nye språkpartner er hyggelig, og jeg kom enten inn i klassen for de som gjettet riktig eller de som gjettet feil på plasseringsprøve*. I morgen er det skole og IKEA, for i motsetning til folka som valgte madrassen min greier jeg ikke helt å sette pris på sunnheten ved harde senger.

Notat om navn:

Det kinesiske ordet xiǎo (小) betyr «lille» eller «liten», og er et prefiks som brukes med navn. Xiao Wang blir altså «lille Wang», og det er forøvrig hyggelig å bli kalt det av jevnaldrende eller eldre.

Xiao Long er roomie nr. 1. Hun liker å danse og drikke te.

Xiao Wu er roomie nr. 2. Hun er egentlig politi, og det liker jeg å påpeke.

*Vi hadde kvalifiseringsprøve tidlig på dagen. Den var sinnsykt vanskelig. Vi ble advart av fjorårets studenter om at det ikke var noe poeng, den ville vi ikke klare. Så det var litt spekulasjon rundt om det var en egentlig plasseringsprøve, og hvordan de så ville fordele oss når alle egentlig gjettet på det meste.

2 tanker om “En uke senere

  1. Marthe B

    Hehe. Jeg skal leve i eventyret med deg om at det er en liten tåke som har tatt rotfeste i byen ^^,

    Misunner deg litt for at du har muligheten til å studere utenlands. Og er imponert over at du har overlevd så langt med sånn madrass, språk og kultur :D
    (jeg hadde sikkert friket en smule ut^^,)

    Gleder meg til å lese mer etter hvert :D

    Svar

Legg igjen en kommentar til Marthe B Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>