Kinarull 11.12

Jeg linker til Kina-relaterte ting jeg har lest i det siste. Og annet.

Eric Fish: A Look Back at Hu Jintao in His Own Words – et tilbakeblikk på Hu Jintaos styre og stell (Sinostand, 10.12)

Jared Genser: Free Liu Xiaobo – grunnleggeren av Freedom Now ønsker at Liu Xiaobo skal settes fri (Huffington Post, 10.12)

Gunnar Kagge: Liten Nobel-effekt på handelen med Kina – SSB melder at eksporten til Kina har økt siden fredsprisutdelingen i 2010 (Aftenposten, 11.12)

Yohani Kamarudin: Rare Photographs of Chinese Women from the 1800s – en interessant samling fotografier av kinesiske kvinner og deres liv på 1800-tallet, med kommentarer. (Environmental Graffiti)

Amy Qin: A Party’s Over, but Nostalgia Lingers – håp og apati etter den 18. partikongressen i Beijing (The Telegraph, 11.12)

Kristoffer Rønneberg: Disse syv skal styre Kina – en presentasjon av de syv nye medlemmene i den stående komiteen i politbyrået, Kinas øverste organ (Aftenposten, 11.12)

Kristoffer Rønneberg: Et Xinesisk tiår – maktskiftet i Kina har ført til mer makt til konservative, lite reformvennlige krefter (Aftenposten, 11.12)

The Telegraph: China falls for Kim Jong-un ‘Sexiest Man Alive’ Onion spoof – månedens morsomste: den kinesiske Folkets Dagblads nettutgave falt for satireavisa The Onions reportasje om kåringen av Kim Jong-un som verdens mest sexy nålevende mann (The Telegraph, 11.12)

(kan i samme slengen anbefale Literally Unbelievable, en nettside dedikert til folk på Facebook som ikke forstår at The Onion er satire)

21. november

Wow! Det er allerede bare én måned til jeg drar hjem for å feire jul! Hvor ble tida av? Det skjer ikke så mye i livet mitt for øyeblikket, det går mest i skole, rare fritidsaktiviteter og ukelele (nevnes separat, siden ukulele ikke er en rar fritidsaktivitet).

Det er mye liv og røre på SOAS for tiden, kanskje til og med litt mer enn vanlig. En større gruppe studenter har okkupert deler av den ene bygningen i protest mot okkupasjonen av Gaza (ifølge førstehåndskilder prøvde de å klatre inn gjennom vinduene for dramatisk effekt). Alle møter og arrangementer i Brunei-galleriet måtte avlyses. I tillegg har alle studentene på skolen muligheten til å ta fri for å delta i den store nasjonal demonstrasjonen mot høyere skolepenger og kutt i utdanningsstøtten. Dessuten er det murring blant deler av studentmassen etter at forslaget om å kjøpe inn en Dance Dance Revolution-maskin til skolen ble nedstemt i studentallmøtet. Mye som skjer, med andre ord.

Jeg sitter i Junior Common Room og prøver å lære meg alt- og tenor-stemmene til en sang jeg skal lære koret i ettermiddag. Det går sånn passe. Jeg skulle egentlig gjøre det i går, men jeg ble distrahert av min flunkende nye ukulele, kjøpt på Duke of Uke, din lokale spesialistbutikk for ukuleler og banjoer. Og jeg har dratt på oppdagelsesferd i nabolaget:

Hardt liv.

Ukulele

Da jeg stod opp i dag hadde jeg kun ett mål: Jeg skulle rense sluket i dusjen min, for det er blitt tett.

Isteden ble jeg med i en ukuleleklubb.

I formiddag fikk jeg nemlig min daglige mail fra SOAS-studentunionen. Av og til leser jeg faktisk gjennom den, som i tilfellet med SOAS-jurten. Og nå fikk jeg vite at SOAS har en ukuleleklubb. Terminally talentless welcome. Jeg har prøvd ut ukulele før, siden jeg på senvinteren dette året fikk akutte musikkabstinenser, men innså at det å prøve å få inn pianoet mitt inn på studenthybelen ville være noe fåfengt. Så jeg lånte en ukulele på Deichmanske bibliotek, noe som forøvrig anbefales på det varmeste.

Jeg liker ukulele. Og siden jeg er veldig sky og knapt tør å gå på kjøkkenet for å lage en kopp te hvis det er noen der fra før, endte jeg selvsagt opp med å dra.

Så nå sitter jeg igjen med denne:

Den er veldig fin og limegrønn, men kun til låns. Jeg har bestemt meg for å spandere en skikkelig ukulele på meg selv i bursdagspresang.

Møtet var gøy, og, som alt annet jeg driver med, temmelig useriøst. Vi gikk gjennom noen julesanger, noen bluesakkorder, og sang litt Beatles. Vi så på denne videoen da vi skulle lære Paperback Writer:


Men vi fikk beskjed om at i SOAS-ukuleleklubben liker vi ikke sånt. Vi identifiserer oss mer med dette:


Så fikk vi beskjed om at neste uke skal vi lære Gangnam Style.

Gangnam Style forfølger meg.

London og jeg

Det er en del ting jeg trodde jeg visste om England og engelsk kultur, eller ihvertfall londonsk kultur, som jeg nå har fått bekreftet. Andre ting er fullstendig nye for meg. Og jeg elsker dem. Her er et utvalg.

1. «Bloody» istedenfor andre ufine forsterkelser. «Bloke»/»fellow» istedenfor «guy». «Oh, bless him»/»bless you»/»bless her»/»bless them». At folk ikke inviterer meg på te, men på en «cuppa». Adjektiver av typen «brilliant», «magnificent» og «lovely». At folk faktisk bruker disse uttrykkene.

2. Høfligheten. Måten folk unnskylder seg på selv om det ikke har skjedd noe galt og hvis det hadde det, hadde det ikke vært deres feil uansett. «Sorry, sorry.»


«Polite note»

3. At engelskmenn er like flinke til å sutre over været som nordmenn.

4. At jeg knapt kan gå femti meter uten å ha passert en pub. At pubene heter ting som «Northumberland Arms» og «The Queen’s Head».

5. Alle de små parkene bak høye murer, som man må vite hvor er for å finne dem.

6. At menn med hatt er et vanlig syn.

7. At kirken jeg har gått til et par ganger nå har tur på puben etter endt gudstjeneste istedenfor kirkekaffe. Nye medlemmer blir påspandert øl.

8. Svarte dører med utsmykkede dørhammere.

9. Underdrivelser.

10. At alt blir bedre med en kopp te.

Side 9 av 27« Første...8910...20...Siste »