På møtet til Harry Potter Society denne uka ble jeg transfigurert til en gullsnopp.
Selv synes jeg kanskje jeg ser mer ut som en blanding av påskekylling og seriemorder, men man kan vel ikke forvente så mye når man er nybegynner. Transfigurasjon er et vanskelig fag, tross alt!
I morgen stikker jeg til Sussex på bibelcamp, bai bai.
Beklager tittelen. Jeg bare måtte.
I dag fikk foreleseren i Pop and Politics meg til å innse at selv om jeg har skrevet opptil flere ganger om k-pop, Sør-Koreas store stolthet, har jeg ikke viet noe spalteplass til nordkoreansk popmusikk. Jeg tar selvkritikk, men til mitt forsvar har det aldri falt meg inn at Nord-Korea har en popmusikkindustri.
Selvfølgelig har de det, og i dag vil jeg dele min nyervervede innsikt med dere.
Med popmusikk mener jeg bokstavlig talt populærmusikk, altså musikk som er populært blant folk flest, og ikke nødvendigvis den distinkte stilen som er kjent som pop i Vesten. Og når jeg sier populært blant folk flest, så er det mest fordi de ikke har så mye valg. Nord-Korea har nemlig bare to popband. Det ene heter Pochonbo Electric Ensemble (PEE), som nærmer seg 200 album, og det andre heter Wangjaesan Light Music Band.
Nordkoreansk musikk er visst også tungt påvirket av den japanske sjangeren enka. Jeg lover at en dag skal jeg finne ut hva enka egentlig er for noe.
Vi starter friskt med Pochonbo Electric Ensembles store hit «No Motherland Without You»:
Apropos jernbane. Her kommer Wangjaesan Light Music Bands optimistiske «Youth is Express Train», som høres ut som den burde vært kjenningsmelodien til et TV-program:
PS: Hvis du vil se mer, kan du bl.a. se på denne. Den er morsom mest fordi professoren min i Pop and Politics ble kasta ut av en nordkoreansk restaurant fordi han digget den på en litt for useriøs måte. Ellers har du flere sanger her og her.
I dag hadde jeg min første forelesning i faget Pop and Politics in East Asia, som er morofaget mitt i år og som gir meg muligheten til å si at jeg har studiepoeng i k-pop (som jeg faktisk har skrevet litt om tidligere). Jeg ble litt bekymret da jeg stod på gangen før timen og oppdaget at mesteparten av de jeg stod sammen med var i gang med mastergrad i musikkvitenskap, men jeg tror likevel dette skal gå bra.
Omtrent det første som skjedde var dette:
Foreleser: Så, k-pop. Pop fra Sør-Korea. Er det noen koreanere her?
*en student rekker opp hånden*
Foreleser: Bare én? Ok, hvor i Korea er du fra?
Student: …Gangnam.
For en icebreaker! Studenten fortalte litt om Gangnam og hva man gjør der (kort oppsummert: shopping og festing), og så snakket vi om Gangnam Style en stund og kom fram til at den egentlig ikke er særlig representativ for k-pop generelt. Den er litt for morsom. I tillegg fikk vi vite at Gangnam Style har mange elementer fra den japanske sjangeren enka. Jeg kan ingenting om enka, så jeg gikk på YouTube og fant denne sangen, men kan fortsatt ikke egentlig uttale meg om forbindelsen til Gangnam Style.
Andre ting jeg lærte:
– Sang er en veldig sosial greie i øst-Asia, spesielt i Sør-Korea, og hvis du ikke blir med og synger på karaoke ødelegger du hele festen.
– Vestlige musikkforskere fokuserer veldig mye på kinesisk rock og undergrunn fordi det folk egentlig hører på i Kina, nemlig klissete ballader, er kjedelig å forske på.
– Copyright-lovverket i Kina er litt uklart. Ja, det sjokkerte meg også.
– Sangene til Girls Generation har egentlig ikke så mye politisk innhold.
– Koreansk slagverk er veldig bråkete. Dette var ikke noe foreleseren nevnte, men noe jeg fikk med meg fordi noen hadde koreansk slagverk-time i klasserommet ved siden av.
Så hørte vi på en koreansk hip-hop-låt om nudler.
Dette innlegget har ingen punchline, så her har dere London-versjonen av Gangnam Style som en bekjent viste meg for et par uker siden.
Rett før jeg dro til London ringte Xiao Long, Beijing-roomie extraordinaire, og ba meg med en litt opphisset tone å gjette hva. Før jeg rakk å gjette hva kunne hun informere meg om at hun skulle synge kinesisk opera på et slags skolemøte i anledning et eller annet jubileum, og var ikke det morsomt? Jo, det var veldig morsomt, sa jeg og ante lite om hva som kom til å hende videre.
To uker gikk, og nå har Xiao Long slått gjennom som kinesisk operasanger, uten at det helt var meningen.
…
Nei, seriøst. Det er bilder av henne på t-banen.
Les del 1, del 2 og del 3 av den store operaodysséen på Lille Shanghai.
Bildet er hentet fra lilleshanghai.blogg.no.
Nesten 20% av de besøkende her de siste seks månedene har funnet bloggen ved å google «ryggen». Det er veldig hyggelig å ha et så jevnt antall besøkende på en blogg som ble lagt død for nesten et år siden, og jeg er veldig lei for at dere garantert ikke finner det dere leter etter. Jeg skal prøve å hjelpe dere etter beste evne.
Jeg har to innlegg som omhandler noe som har litt med rygg å gjøre, nemlig resultatene av kopping og både kopping og skraping, hvis det kunne vært interessant. Om du skulle ha lyst til å prøve, kan jeg fortelle at kopping ikke er så verst, men skraping er vondt. Hvis du skulle befinne deg i Beijing akkurat nå, kan jeg anbefale en liten, ikke-suspekt massasjekjeller i Huaqingjiayuan i Wudaokou. De har greie priser, og massør nr. 5 er spesielt hardhendt.
En urovekkende mengde mennesker har også dukket opp her via søkeordet «søvnig». Her tror jeg kanskje det vil hjelpe å være mer spesifikk når man søker. Google er et fantastisk verktøy, men det er fortsatt kun et verktøy – det vil kun fungere optimalt hvis man bruker det skikkelig. GoogleGuide skal visstnok være en ganske god guide til søking. Håper du finner det du leter etter!
Til deg som med ujevne mellomrom har søkt på disse frasene:
kineser er ikke lav
VI KINESER ER JO IKKE LAV
KINESER ER IKKE LAV SOM JEG TROR
hvorfor alle tror kineser er lav
KINESER ER IKKE NOE LAV
asiatisk menn er jo ikke lav
Jeg lette litt rundt for deg. Tallene jeg fant på gjennomsnittshøyden til kinesiske menn var alt fra 164 til 170 cm. Jeg skjønner selvsagt frustrasjonen din når tallene er så sprikende. Jeg tror det kommer litt an på. Alt jeg fant tyder på at urbane kinesere i gjennomsnitt er høyere enn kinesere i rurale strøk, og at folk i nord gjerne er litt høyere enn folk i sør. Jeg vet dessverre ikke om disse tallene var for hele befolkningen eller kun for han-kinesere, og hvordan det er i andre øst-asiatiske land. Håper dette hjalp deg litt likevel. Forresten er Kinas høyeste mann Zhang Juncai, som måler hele 242 cm. Det er ganske imponerende.
Til deg som kom hit via søkefrasen «mexikaner på sykkel»:
Bare hyggelig.