Forfatterarkiv: Xiao Wang

Side 7 av 27« Første...678...1020...Siste »

Ting bu dong

Å flytte til Taiwan midt i tyfonsesongen er kanskje ikke en av mine mest gjennomtenkte idéer.

Turen selv var relativt udramatisk, med mulig unntak av da Lilleulv måtte reddes fra å bli utesperret fra avgangshallen til Gardermoen etter å ha gått til noe han trodde var et røykerom, og da jeg på Heathrow fikk undertøyet mitt inspisert på jakt etter uidentifisert terrorisme. Flyturen fra London tok elleve timer. To Iron Man-filmer, en David Attenborough-dokumentar og hele Cathay Pacifics Debussy-katalog senere landet vi i Hong Kong og så Taipei. Vi tok taxi inn til byen – jeg var trøtt og døste i baksetet hele turen, og gikk dermed glipp av at Lilleulv fikk en ny bestevenn, sjåføren Kiwi, som syntes jeg hadde et vakkert navn som oste av tradisjon og at det er best å ikke gifte seg.


Førsteinntrykk av Taipei.

Men altså, tyfon. Det var først da vi kom fram at vi fikk høre om tyfonvarselet. Tyfon Trami feide heldigvis forbi langt utenfor kysten, men hostellvertinnen vår formante oss til å holde oss hjemme (sammen med alle skoleelever og statsansatte) til det gikk over; det regnet nemlig ganske kraftig ned. Dramatisk introduksjon til Taipei til tross; vi oppdaget at i tyfonsesongen er tyfonvarsel noe man forholder seg til ca. annenhver uke og pleier stort sett kun å bety kraftig regnskyll*.

*men jeg trengte noe dramatisk å skrive om.

Jeg har nå bosatt meg i en del av verden der det går an å få tak i søppelposer med jordbærduft, enhver 7-11 har kopimaskin og tørket tofu er et akseptabelt subsitutt for sjokolade. Jeg og min tongwu har fått oss bolig i Da’an-distriktet, like i nærheten av skolen vi skal gå på. Det er en hyggelig leilighet på 15 ping, en taiwanesisk målenhet som, slik det så hjelpsomt ble beskrevet for meg, er omtrent på størrelse med «to tatami-matter lagt ved siden av hverandre».


Utsikt fra rommet mitt, et eksempel på taiwanesisk sjarm.

Nå, litt om inntrykket mitt om Taipei så langt: jeg tror jeg liker meg her. Det er for det første langt kjøligere enn jeg fryktet det ville bli, bare rundt 30 grader på dagtid. For det andre ble jeg helt satt ut av hvor grønt det er både i og rundt Taipei – på vei inn til byen kjørte vi forbi store, grønne skoger, og bystyret i Taipei har tydelig tatt idéen om treplanting seriøst. Jeg forbinder automatisk «øst-Asia» med «nord-Kina», et ord som øyeblikkelig gir meg assosiasjoner til støvgrått. Dette er selvfølgelig svært urettferdig av meg. Jeg bør nok reise mer.


Vi har selvsagt prøvd ut det lokale kjøkkenet.

Så langt synes jeg generelt at Taipei er vennligere, renere og friskere enn Beijing var, men det kan godt hende at dette bare er stadium 1 av expattilværelsen på et nytt sted (stadium 2 er selvsagt «hvorfor dro jeg hit, alt her er svett og skittent, folka er uhøflige, tianqi bu shufu og driver den ungen og bæsjer på gata-«). Jeg opplever også at folk stirrer mindre enn i Beijing. Dette kan selvsagt ha mange forklaringer – min hostellvertinnes var at «Taiwan har beholdt den autentiske kinesiske kulturen». Jeg vet ikke. Uansett tror jeg at jeg kommer til å få et fint år.

Fortsettelse følger

Jeg er egentlig ikke særlig eventyrlysten av meg. Det var aldri planen å bo så mye utenlands – men når jeg først skal velge planene for videre utdanning virker alltid «flytte til ikke-Norge»-alternativet så fornuftig. Ikke forlokkende. Ikke eventyrlig. Ikke besnærende. Bare skikkelig, skikkelig fornuftig.

Derfor passet det egentlig bra med planene mine da jeg ved et uhell søkte på og deretter fikk en utvekslingsplass ved National Taiwan Normal University i Taipei.

Så nå har jeg flybilletter på plass, visum er hentet og tradisjonelle tegn blir pugget. Jeg flytter til Taiwan neste uke sammen med en venn av meg. Han har bart og jeg har planer.

Tre ting jeg lærte om Nord-Korea i dag

Her er tre ting jeg lærte om Nord-Korea i dag:

1. I nord-koreanske tekstbehandlingsprogrammer blir tegnene for Kim Il-sung og Kim Jong-il automatisk litt større enn resten av teksten.

2. Nord-Korea liker å drive med byttehandler framfor å betale med penger, og for rundt to år siden tilbød de å betale gjelden sin til Tsjekkia i ginseng. Tsjekkia takket nei.

3. I Nord-Korea kan kvinner som vil klippe seg hos frisøren velge mellom 18 frisyrer som er godkjent av staten. I følge foreleseren hadde antakelig ikke håret mitt blitt godkjent. Jeg åpnet Paint og forsøkte å tegne det uakseptable håret mitt:

Skjønner at det blir litt mye.

Håper du også lærte noe nytt om Nord-Korea i dag.

Kinarull 01.13

Jeg lenker til Kina-relaterte ting jeg har lest i det siste. Og annet.

Li Zhensheng: Red Color News Soldier Book – en samling fotografier fra Kulturrevolusjonen (Contact Press Images)

Rachel Lu: Online and Off, Social Media Users Go to War for Freedom of Press in China – en oppsummering av Southern Weekend-protestene (Tea Leaf Nation, 01.13)

Evan Osnos: One nation under smog: The rules for Beijing living – Evan Osnos, som bor i Beijing, skriver om dagliglivet under smogen (The New Yorker, 01.13)

Daniele P.: A painful beauty – Sexual Harassment in South Korea – om kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering ved arbeidsplasser i Sør-Korea (The East Asia Gazette, 04.12)

Daniele P.: K-Pop’s slave contracts – a glance at South Korea’s entertainment industry – om idolindustrien i Sør-Korea og den harde kontrollen som utøves over artistene (The East Asia Gazette, 05.12)

Didi Kirsten Tarlow: Bringing (Insert Name Here) Home for the Holiday in China – i Kina, der det er hardt press på unge om å gifte seg, kan du leie en kjæreste til å ta med hjem til nyttår (International Herald Tribune, 01.13)

Amalie Meling Vikse: India, et av verdens farligste land for kvinner – om vold mot kvinner i India, fokuset på den offentlige sfæren og dobbeltmoral (Fokus INDIA, 01.13)

Side 7 av 27« Første...678...1020...Siste »