Årlige arkiver: 2012

21. november

Wow! Det er allerede bare én måned til jeg drar hjem for å feire jul! Hvor ble tida av? Det skjer ikke så mye i livet mitt for øyeblikket, det går mest i skole, rare fritidsaktiviteter og ukelele (nevnes separat, siden ukulele ikke er en rar fritidsaktivitet).

Det er mye liv og røre på SOAS for tiden, kanskje til og med litt mer enn vanlig. En større gruppe studenter har okkupert deler av den ene bygningen i protest mot okkupasjonen av Gaza (ifølge førstehåndskilder prøvde de å klatre inn gjennom vinduene for dramatisk effekt). Alle møter og arrangementer i Brunei-galleriet måtte avlyses. I tillegg har alle studentene på skolen muligheten til å ta fri for å delta i den store nasjonal demonstrasjonen mot høyere skolepenger og kutt i utdanningsstøtten. Dessuten er det murring blant deler av studentmassen etter at forslaget om å kjøpe inn en Dance Dance Revolution-maskin til skolen ble nedstemt i studentallmøtet. Mye som skjer, med andre ord.

Jeg sitter i Junior Common Room og prøver å lære meg alt- og tenor-stemmene til en sang jeg skal lære koret i ettermiddag. Det går sånn passe. Jeg skulle egentlig gjøre det i går, men jeg ble distrahert av min flunkende nye ukulele, kjøpt på Duke of Uke, din lokale spesialistbutikk for ukuleler og banjoer. Og jeg har dratt på oppdagelsesferd i nabolaget:

Hardt liv.

2 svar

Ukulele

Da jeg stod opp i dag hadde jeg kun ett mål: Jeg skulle rense sluket i dusjen min, for det er blitt tett.

Isteden ble jeg med i en ukuleleklubb.

I formiddag fikk jeg nemlig min daglige mail fra SOAS-studentunionen. Av og til leser jeg faktisk gjennom den, som i tilfellet med SOAS-jurten. Og nå fikk jeg vite at SOAS har en ukuleleklubb. Terminally talentless welcome. Jeg har prøvd ut ukulele før, siden jeg på senvinteren dette året fikk akutte musikkabstinenser, men innså at det å prøve å få inn pianoet mitt inn på studenthybelen ville være noe fåfengt. Så jeg lånte en ukulele på Deichmanske bibliotek, noe som forøvrig anbefales på det varmeste.

Jeg liker ukulele. Og siden jeg er veldig sky og knapt tør å gå på kjøkkenet for å lage en kopp te hvis det er noen der fra før, endte jeg selvsagt opp med å dra.

Så nå sitter jeg igjen med denne:

Den er veldig fin og limegrønn, men kun til låns. Jeg har bestemt meg for å spandere en skikkelig ukulele på meg selv i bursdagspresang.

Møtet var gøy, og, som alt annet jeg driver med, temmelig useriøst. Vi gikk gjennom noen julesanger, noen bluesakkorder, og sang litt Beatles. Vi så på denne videoen da vi skulle lære Paperback Writer:


Men vi fikk beskjed om at i SOAS-ukuleleklubben liker vi ikke sånt. Vi identifiserer oss mer med dette:


Så fikk vi beskjed om at neste uke skal vi lære Gangnam Style.

Gangnam Style forfølger meg.

Skriv en kommentar

London og jeg

Det er en del ting jeg trodde jeg visste om England og engelsk kultur, eller ihvertfall londonsk kultur, som jeg nå har fått bekreftet. Andre ting er fullstendig nye for meg. Og jeg elsker dem. Her er et utvalg.

1. «Bloody» istedenfor andre ufine forsterkelser. «Bloke»/»fellow» istedenfor «guy». «Oh, bless him»/»bless you»/»bless her»/»bless them». At folk ikke inviterer meg på te, men på en «cuppa». Adjektiver av typen «brilliant», «magnificent» og «lovely». At folk faktisk bruker disse uttrykkene.

2. Høfligheten. Måten folk unnskylder seg på selv om det ikke har skjedd noe galt og hvis det hadde det, hadde det ikke vært deres feil uansett. «Sorry, sorry.»


«Polite note»

3. At engelskmenn er like flinke til å sutre over været som nordmenn.

4. At jeg knapt kan gå femti meter uten å ha passert en pub. At pubene heter ting som «Northumberland Arms» og «The Queen’s Head».

5. Alle de små parkene bak høye murer, som man må vite hvor er for å finne dem.

6. At menn med hatt er et vanlig syn.

7. At kirken jeg har gått til et par ganger nå har tur på puben etter endt gudstjeneste istedenfor kirkekaffe. Nye medlemmer blir påspandert øl.

8. Svarte dører med utsmykkede dørhammere.

9. Underdrivelser.

10. At alt blir bedre med en kopp te.

2 svar

Mer rumpeldunk

I det siste har jeg vært svært travel med oppgaveskriving («Kvinnefigurer i tradisjonelle pekingoperastykker vs revolusjonære operastykker») og jeg har fått besøk fra Norge! Men man må ta en nerdepause nå og da også, og jeg lovet å poste rumpeldunkbilder så fort jeg fikk sjansen. Den sjansen har jeg fått nå.

På søndag var det prøvespilling for posisjoner på laget til ULU Harry Potter Society, ULU Unspeakables. Jeg er ikke sporty nok til å bli med for å faktisk spille, men jeg tok bilder.

Og jeg vurderer å prøve meg som dommer.

Kanskje.

Her har du forresten en liten filmsnutt fra verdenscup’en i USA:

Skriv en kommentar

Bonfire Night

Remember, remember the fifth of november,
gunpowder, treason and plot.
I know of no reason why gunpowder treason
should ever be forgot.

På mandag var det Bonfire Night/Guy Fawkes Night/Firework Night/Gunpowder Treason Night, og jeg tok t-banen ned til Southwark-parken sør for Themsen sammen med noen folk fra Harry Potter-foreningen for å se på fyrverkeri.

Som vi alle husker fra engelsktimene på barneskolen og på ingen måte måtte gå på Wikipedia for å finne ut av, er Bonfire Night feiringen av arrestasjonen av Guy Fawkes den 5. november 1605. Guy Fawkes var en del av «The Gunpowder Plot», en plan om å myrde kong James den 1. ved å sprenge House of Lords under åpningen av parlamentet. Bak denne planen stod det en gruppe mindre fornøyde katolikker. Et anonymt tips førte til at Guy Fawkes ble funnet sammen med 36 tønner krutt, og 5. november ble erklært nasjonal takksigelsesdag. Det avvergede attentatet hjalp ikke på statens forhold til de engelske katolikkene, og feiringene av 5. november førte mange steder til voldelige sammenstøt mellom ulike kristne grupper. I dag er Bonfire Night stort sett en anledning til å leke med ild og fyrverkeri.

Jeg hadde hørt at Bonfire Night involverer mye åpen ild, men det var det dessverre lite av her. En av de jeg dro med mente at det antakelig ikke var lov med åpen ild så sentralt i byen. Det var litt skuffende, da jeg hadde hørt at folk gjerne brenner dukker som forestiller Guy Fawkes og paven, noe som har gitt et seriøst hakk i den engelske gentlemansforestillingen min:



Wow, England.

I stedet ble det sukkerspinn, gløgg, hoppeslott og store språklige diskusjoner (uttales quay «kee» eller «kway»?). Og Justin Bieber på full guffe. Kanskje ikke helt det jeg hadde forventet.

Men alt det var glemt da fyrverkeriet startet. Fyrverkeri er det beste i hele verden, og det er alltid verdt å vente på, Justin Bieber eller ei.

Jeg forsøkte å ta noen bilder, men det var mørkt og kameraet mitt er et kompaktkamera kjøpt på salg i 2008. Vi kan late som det var med vilje og at det er sånn abstrakt.

Her er en video av hele hendelsen, for de som måtte være interesserte:


Tror favorittdelen min er rundt 09:30 uti videoen, der Gangnam Style kommer på og hele parken synger «eeey sexy lady» i kor. Dette året er Gangnam Style. Du kommer liksom ikke utenom. Se, der greide jeg å lure Gangnam Style inn i enda en bloggpost.

2 svar
Side 2 av 6123...Siste »